Torsdag var utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) på en betydningsfull reise til Ukraina.

Under besøket på et sykehus i Kharkiv måtte statsrådene søke tilflukt i et bomberom da alarmen gikk. Dette skjedde i kjølvannet av et nytt og massivt angrep på byen, der dokumentasjon viser at en russisk drone traff i nærheten av en boligblokk.

Det ukrainske luftforsvaret opplyste torsdag morgen at Russland hadde sendt opp 86 droner i løpet av natten mot Ukraina.

– Jeg kan ikke forestille meg å leve med dette hver eneste dag, men det må være utmattende for befolkningen som har vært utsatt for dette i over tre år, sier Brenna til NRK.

Besøket har gitt inntrykk. Foruten møtene med den ukrainske utenriksministeren, har Brenna og Eide også møtt flere av dem som er hardest rammet av krigen.

– Dette vil jeg aldri glemme, sier Brenna.

Statsrådene besøkte blant annet Saltivka, en forstad i Kharkiv rammet av torsdagens angrep. Eide påpekte den sterke illustrasjonen av krigens ødeleggelser:

– Dette er et område med ren boligbygging. Det finnes ingen militære installasjoner eller industri her. Dette vet russerne godt, men de velger likevel å bombe området, sier han.

Kharkiv er særlig utsatt for luftangrep på grunn av sin nærhet til frontlinjen. Missiler har ofte truffet byen før alarmene går.

Når det gjelder risikoen ved å være i Kharkiv, bare 25 kilometer fra frontlinjen, sa Eide:

– Det er betydelig høyere risiko her. Bare timer før vårt besøk var det en stor droneangrep. Men vi ønsker å vise solidaritet med innbyggerne som bor ved fronten.

Regjeringen har bevilget 3 milliarder kroner i humanitær støtte til Ukraina og nabolandene i en pressemelding.

– I en tid med nedgang i internasjonal humanitær finansiering til Ukraina skal Norge fortsatt være en forutsigbar giver for å beskytte sivilbefolkningen og redde liv, sa Eide.

I tillegg til nødhjelpen, er Norge i ferd med å finansiere 13 solkraftverk i Kharkiv, som vil sikre strøm til åtte sykehus og fem skoler. Dette er spesielt kritisk for å opprettholde livsnødvendige tjenester under de daglige strømutkoblingene som har rammet byen.

Strømutbruddene har betydelige konsekvenser for både sykehus og skoler, som også fungerer som tilfluktsrom for innbyggerne.

– Russiske angrep på sivil infrastruktur, strømforsyning, sykehus, skoler og boliger fortsetter å være en alvorlig trussel, og mange ukrainere må evakuere eller flykte fra hjemmene sine hver dag, fortsatte Eide.

Fordelingen av de 3 milliardene i støtte er som følger:

- FNs humanitære respons i Ukraina og flyktningrespons i Moldova: 1,435 milliarder kroner.

- Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Ukraina (ICRC): 140 millioner kroner.

- Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC) i Ukraina og Moldova: 25 millioner kroner.

- Norske og internasjonale humanitære organisasjoner: 773 millioner kroner.

- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret: 350 millioner kroner til medisinsk evakuering av ukrainske pasienter og norsk varebistand gjennom EUs sivile beredskapsmekanisme.

- Humanitær reserve: Øvrige midler avsettes til en reserve.

Det er verdt å merke seg at ifølge borgermesteren i Kharkiv, Ihor Terekhov, skal det ha vært minst 12 droneangrep på byen, hvor ni personer ble skadet og flere branner oppsto.

Bilder fra byen illustrerer brannmenn som kjemper mot flammene. Luftforsvaret opplyste at de nedkjempet 42 droner, men 26 av dem nådde målet.

Denne humanitære krisen fortsetter å være en prioritert sak for både norsk og internasjonal politikk.