Klimatoppmøtet som arrangeres i Aserbajdsjan tiltrekker seg ikke bare bekymring blant miljøforkjempere, men også fra internasjonale ledere. Flere toppolitikere, inkludert Norges statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide, har meldt avbud til den viktige samlingen.

Utenriksministeren skulle opprinnelig representere Støre, men avbudet kom etter at arrangørene informerte om at statsministre ikke kan erstattes av utenriksministre i de høyeste delegasjonene. Mariken Harbitz, talsperson for Eides kontor, beskrev beslutningen som "ren administrativ". Marte Hansen Haugan, leder av ungdomsorganisasjonen Changemakers, kalte situasjonen "skammelig" og følte det var en stor nedprioritering av klimatiltak.

Støre avstår fra å delta på klimatoppmøtet for første gang som statsminister, med begrunnelsen at han må prioritere sitt nærvær ved G20-møtet i Brasil som skjer rett etter klimatoppmøtet. Statsministerens kontor har presisert at dette ikke er et tegn på mindre fokus på internasjonalt klimasamarbeid, og at G20-møtet gir en mulighet til å påvirke viktige beslutninger innen klima, miljø, energi og mange globale utfordringer.

Men det er ikke bare Norge som skaper overskrifter med sitt fravær. Også Tyskland, USA, Frankrike og Brasil trekker seg fra møtet. Tysklands statsminister Olaf Scholz står midt i en politisk krise, og det er meldt at også EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, må prioritere interne oppgaver. President Joe Biden har verken bekreftet eller avkreftet deltakelsen, men siden forrige uke er det klart han heller ikke vil delta.

Stater som Japan, Australia, Kina, India, Russland og Sør-Afrika vil sannsynligvis være fraværende. Med flere nasjonsledere som trekker seg, stilles spørsmålet: Hva betyr dette for klimatoppmøtets fremtid og for den internasjonale klimaagendaen generelt?

Klimatoppmøtet i Baku, som starter 11. november, er et sentralt forum for global samarbeid om klimaendringer. Hovedfokuset for dette årets møte vil være hvordan rike nasjoner kan bidra til finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. I lys av det økende fraværet av toppledere, vil oppmøtet kunne få en betydelig nedgang i politisk tyngde, noe mange miljøforkjempere frykter kan hemme fremdriften i kampen mot klimaendringer.