En fersk analyse fra tankesmien Bruegel kaster lys over den utfordrende energisituasjonen i Europa. I rapporten påpekes det at EUs energipriser i 2024 har vært opptil fem ganger høyere enn i USA, noe som skaper betydelige økonomiske utfordringer for EU-landene.

I følge Draghi-rapporten om EUs konkurranseevne, er de høye energikostnadene i EU i forhold til USA og Kina en av de mest presserende problemene som unionen må håndtere for å opprettholde sin konkurranseevne.

Gasspriser påvirker strømprisene direkte, og selv om fornybar energi er i vekst, er det lite som tyder på at EUs energikostnader vil synke til samme nivå som i USA. Dagens situasjon er preget av at EU i stadig større grad er avhengig av LNG-import fra USA for å kompensere for det reduserte gassvolumet fra Russland. Fra å være en uunnværlig aktør, stod Russland for bare 15 prosent av EUs gassforsyning i 2023, ned fra 40 prosent i 2021.

Dette har resultert i at EU importerer gass som er dyrere enn den gassen som amerikanske forbrukere og industri får tilgang til. Til kostnadene ved kjøling, transport og lagring av LNG, hvilket gjør det til et prissensitivt valg.

Gass er ikke bare en viktig energikilde for industrien, men 40 prosent av husholdningene i EU er også avhengige av gass. Dette skaper en betydelig utfordring i en tid der gassforbruket er falt til 295 milliarder kubikkmeter i 2023, ned fra 350 milliarder i 2022.

For å oppnå EUs mål om å halvere gassbehovet innen 2030, og å bli uavhengig av russisk gass innen 2027, er det helt nødvendig med en reduksjon i gassforbruket. Likevel, 80 prosent av gassen som benyttes i EU må fortsatt importeres.

Hva kan fremtiden bringe? Bruegel er optimistisk med tanke på at overgangen til fornybar energi kan føre til lavere priser på sikt. Sol- og vindkraft er allerede konkurransedyktige, og prognoser tyder på at solkraft kan bli den rimeligste energikilden globalt innen 2030. Likevel må det tas hensyn til at overgangen krever betydelige investeringer i infrastruktur, lagring og overføringsnett.

LNG-importen og usikkerheten i det globale energimarkedet på grunn av konflikter i Midtøsten reiser spørsmål om stabiliteten i prisene fremover. Det er også usikkerhet rundt kostnadene knyttet til høyere import av teknologier fra Kina, noe som kan føre til økte energipriser hvis handelsrestriksjoner innføres.

I tillegg må EU utvikle sine egne styrker, som et sammenkoblet elektrisitetsnett og harmoniserte markeder som kan skape mer effektiv energihandel. Videre utvikling av det indre energimarkedet kan bidra til å senke kostnadene, men dette vil kreve politisk vilje og omfattende investeringer.

Bruegel konkluderer med at til tross for de utfordrende forholdene, kan en overgang til mer bærekraftig energi i lengden medføre betydelig billigere energipriser for europeiske forbrukere. Den må nødvendigvis ledsages av strategisk identifisering av løsninger og investeringer for å sikre en mer stabil energifremtid.