I fjor satte EU-kommisjonen et ambisiøst mål om å kutte klimagassutslippene med hele 90 prosent innen 2040, sammenlignet med nivået i 1990. Dette målet skulle juridisk festes i et lovforslag planlagt for fremleggelse i februar, i god tid før FNs klimatoppmøte i Brasil til høsten.

Men nå er lovforslaget utsatt til andre kvartal 2024, og skepsisen rundt selve målet vokser, ifølge nettavisen Energi og klima. Utsiktene til å nå et så ambisiøst mål har ført til debatt blant medlemslandene, som advarer mot de potensielle økonomiske og sosiale konsekvensene av slike drastiske reduksjoner.

Den italienske energiministeren Gilberto Fratin uttalte nylig at kommisjonen bør vurdere alternative mål. I stedet for et 90 prosent kutt, foreslår han kanskje 80 eller 85 prosent, som han anser som mer realistiske. Han delte denne bekymringen under et møte med EUs visepresident for det grønne skiftet, Teresa Ribera.

I tillegg har tankesmien Centre for European Political Network sendt ut et notat som fremhever «den høye økonomiske og sosiale risikoen» ved å fastsette et så høyt mål som 90 prosent. De anbefaler en mer moderat tilnærming, som innebærer en reduksjonsplan på rundt 78 prosent innen 2040.

Forsinkelsen av lovforslaget kan ha bredere konsekvenser, både for EUs klimaambisjoner og for de nasjonale planene som må tilpasses. Spørsmålet som gjenstår er: Vil EU klare å finne en balansert tilnærming som møter både klimamålene og nødvendigheten av økonomisk stabilitet? Eksperter mener at EU står overfor en kritisk periode som vil kreve både modige beslutninger og samarbeid på tvers av medlemslandene.

Hvordan vil denne utssettelsen påvirke klimaet i Europa og globalt? Følg utviklingen, ettersom denne saken fortsatt utfolder seg.