Russland har i mange år sett på Syria som et strategisk utstillingsvindu for sine militære tjenester, spesielt rettet mot autoritære ledere i Afrika. Med regimets plutselige fall denne helgen, står Russland overfor en betydelig utfordring i å gjenvinne tilliten fra afrikanske land.

Morten Bøås, seniorforsker ved NUPI, har fulgt russisk aktivitet i Afrika i mange år og påpeker at Syria lenge har vært en viktig brikke i Russlands utenrikspolitikk. Han sier: "Russland kunne vise til hvordan de har beskyttet regimer, men nå blir det vanskelig å selge det som et trygt alternativ."

Frustrasjonen blant afrikanske ledere over vestlig kritikk av deres politiske styring har gjort dem mer mottakelige for Russlands forsøk på å fremstå som en alternativ alliert. Bøås forteller at Russland bruker sosiale medier aktivt i sin kampanje for å spille på denne frustrasjonen, med særlig fokus på Frankrike.

I Den sentralafrikanske republikk har Wagner-gruppen, som har vært involvert i sikkerhetsoperasjoner, nå blitt direkte knyttet til staten og har byttet navn til Afrikakorpset etter en omstrukturering i takt med den statlige kontrollen.

Wagner-gruppens tilstedeværelse har blitt mer synlig, med statuer og hyllester etter deres avdøde leder, Jevgenij Prigojin, som vitner om denne utviklingen.

Russland har historisk gledet seg over muligheten til å operere i sårbare, autoritære stater der vestlige nasjoner er tilbakeholdne. Landene viser lite interesse for å knytte bånd til vestlige nasjoner, som ofte stiller krav om demokratiske reformer og menneskerettigheter. "De kan tilby regime-beskyttelse uten spørsmål," sier Bøås.

Mange afrikanske ledere så hvor avgjørende Russlands støtte var for Assad-regimet under borgerkrigen. Denne støtten ble betraktet som en sikkerhetsgaranti, og etter hvert som regimet ble mer isolert, vokste Russlands betydning.

Men nå, etter regimets fall, synes den russiske strategien å ha fått et kraftig tilbakeslag. Bøås påpeker at mange afrikanske ledere vil stille spørsmål ved påliteligheten av russisk støtte: "Kreml må nå vurdere hva som skjer med deres merkevare."

Det er ikke bare myndigheter som er sjokkert over denne utviklingen. I Sahel-regionen, hvor flere islamistiske grupper er aktivert, kan en lignende strategi mot statlige myndigheter bli vurdert. Bøås advarer om at disse gruppene kan la seg inspirere av opprørernes raske seire i Syria.

Russland hadde i 2022 overtatt militære operasjoner i Mali etter franske nederlag, men fremgangen har vært begrenset. Den seneste angrepet i Bamako viser at selv med russisk tilstedeværelse har ikke sikkerheten blitt forbedret. Bøås påpeker at dette kan være begynnelsen på slutten for russisk innflytelse i regionen.

Når det gjelder Frankrikes rolle, vil det trolig bli en vanskelig vei tilbake til de tidligere koloniene. De har tapt mye av sin troverdighet og ser nå etter nye allierte, som Nigeria. Bøås bemerker at Nigeria, som ikke er en fransk koloni, kan være en ny mulighet. Spillet mellom stormaktene i Afrika er langt fra over, og det gjenstår å se hvilken retning det tar etter den dramatiske utviklingen i Syria.

Hvorvidt Russland vil lykkes i å navigere gjennom denne nye situasjonen, avhenger av deres evne til å tilpasse seg og gjenopprette innflytelsen i en region som i økende grad søker etter stabilitet og støtte.