En nylig debatt i VG har avdekket en betydelig feil beregning av formuesskatt fra gründer og artist Anine Stang. I sin kronikk hevdet hun at formuesskatten ville nå nesten 500.000 kroner, men Skatteetaten og Finansdepartementet avkrefter dette med å si at det maksimale beløpet ville vært 40.000 kroner.

I kronikken illustrerer Stang situasjonen med et eksempel der en investor investerer 10 millioner kroner for 10 prosent av aksjene i hennes selskap. Dette ville vurdert selskapet til 100 millioner kroner, og Stang, som eier 50 prosent, ville hypotetisk måtte ha betalt nesten 500.000 kroner i formuesskatt.

"Hvordan skulle jeg, en helt vanlig småbarnsmor med huslån, uten å ha tatt ut en eneste krone i lønn, klare å betale denne skatten?" spør hun.

Skatteetaten avklarer at Stangs eksempel baserer seg på flere antagelser, inkludert at selskapet ikke har tilbakeholdte midler og at bunnfradraget på 1,7 millioner er brukt opp. Stang anerkjenner i en e-post at hun ikke var presis nok i sin presentasjon av beregningene.

Hun understreker at hun ikke er en skatteekspert, men at hun har fått øynene opp for emnet ettersom hennes eget selskap har behov for kapitalinnhenting.

Så hvordan beregnes formuesskatten egentlig? For ikke-børsnoterte selskaper, som Stangs selskap Abonera AS, brukes eiendelenes verdi, inkludert penger i banken, ubetalte regninger, og fast eiendom, for å vurdere formuesskatten. Verdiene knyttet til ansatte, nettverk, og ideer blir derimot ikke inkludert.

Stang ville faktisk kun ha betalt formuesskatt for den nyinnskutte kapitalen, som er 10 millioner kroner. Det betyr at hun måtte betale skatt kun på halvparten av denne summen, etter fradrag for verdsettelsesrabatt. Dette fører til en maksimal formuesskatt på rundt 40.000 kroner.

Til tross for den korrigerte beregningen, står Stang fast ved at formuesskatten er et hinder for entreprenørskap i Norge. Hun deler at hun har fått svært mange tilbakemeldinger fra andre gründere som også har opplevd formuesskatten som en barrierer for vekst.

"Hvis vi ønsker å fostre selskaper som Spotify og Klarna, må vi ha et skattesystem som fremmer vekst, ikke motarbeider det," avslutter hun. Med den pågående debatten om skattesystemet i Norge, er det klart at mange gründere fortsatt er bekymret for hvordan skatteregler kan påvirke deres muligheter til å etablere og skalere virksomheter.