Mandag morgen på Lillestrøm var det klart for Felleskjøpet Agris årlige møte, hvor blankpolerte John Deere traktorer ønsket velkommen. Konsernsjef Svenn Ivar Fure tok ordet for å oppsummere det turbulente året 2024, som har bydd på betydelige utfordringer for selskape.

En av de mest omtalte hendelsene har vært førskandalen, der millioner av egg måtte trekkes tilbake og både svin og høner ble avlivet etter at kraftfôret inneholdt altfor mye D-vitamin. Fure varslet at mer informasjon om denne saken ikke vil bli offentliggjort før etter påske, når resultatene fra den eksterne granskningen er klart.

Resultatene for 2023 viste et skuffende overskudd på kun 888.000 kroner fra en omsetning på over 21 milliarder kroner, noe som er blant de dårligste resultatene i konsernets historie. Fure understreket at selv om Felleskjøpet har tatt markedsandeler i både gjødsel- og kraftfôrmarkedet i Norge, var utfordringene knyttet til den utenlandske satsingen Granngården en betydelig faktor.

Granngården, som er en svensk butikkjede med over 100 butikker og 800 ansatte, har tradisjonelt vært en lønnsom del av Felleskjøpets virksomhet. Men det dramatiske skjedde natt til 20. januar 2024, da en storstilt nettangrep rammet Tietoevry, som drifter deres datasystemer. Da butikkene åpnet, var hele systemet nede, og ansatte måtte håndtere manuelle prosedyrer for å registrere salg.

Mange av de ansatte måtte ta bilder av kvitteringer med mobilene sine og sende dem til økonomiavdelingen via SMS. Dette, kombinert med økte leverandørpriser, førte til store tap for Granngården, som endte opp med et underskudd på 16 millioner kroner i 2024. De totale kostnadene fra nettangrepet er anslått til å være så høye som 166 millioner svenske kroner.

I november skal rettssaken mellom Felleskjøpet Agri og Tietoevry opp i det svenske rettssystemet. Fure er optimistisk i forhold til utfallet, og mener de har en god sak.

Den gode nyheten er at driften i Granngården er tilbake til normalen, over ett år etter angrepet. Men Fure er klar over at selskapet nå må jobbe hardt for å vinne tilbake kunder som har vendt seg til konkurrenter i mellomtiden.

En bekymring blant bøndene som eier Felleskjøpet, spesielt melkebøndene fra Vestlandet, er at selskapet nå presser seg selv ut av markedet med sine priser. Håkon Langeland, Eiliv Erdal og Per Hilleren uttrykte bekymringer for det høye prisnivået i forhold til konkurrentene.

Selv om de har en sterk tilknytning til Felleskjøpet, er de også realistiske og ser hvordan økte priser på nødvendige maskiner og utstyr fra Felleskjøpet kan tvinge dem til å handle andre steder. Fure anerkjente utfordringen, men forsikret bøndene om at de jobber for å forhandle bedre priser fra leverandørene.

2024 kan bli et kritisk år for Felleskjøpet, men selskapets mål om å være til støtte for norske bønder, både økonomisk og strategisk, er fortsatt en prioritet. Mange lurer nå på hvordan Felleskjøpet vil navigere i denne utfordrende tiden, og hva som vil bli konsekvensene for melkebøndene og andre landbruksproducenter.