I det lille kontoret til Røde Kors i hjertet av Oslo, hører Ingjerd Karstensen fortvilede stemmer og får triste meldinger på skjermen daglig.

Hun vet aldri hva hun kan forvente når telefonen ringer.

Kanskje er det en lærer som står alene i klasserommet med en nagende frykt. Eller en ungdom som er redd for hva familien kan finne på, dersom de reiser på ferie.

Meldingene kommer ofte fra folk som har vært i utlandet i lang tid, noen ganger i måneder eller til og med år. De har forsøkt å fikse situasjonen selv, men når desperasjonen melder seg, søker de hjelp.

Røde Kors' telefon for rapportering av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et viktig verktøy for dem som befinner seg i ufrivillige situasjoner både hjemme og i utlandet.

Det finnes meldinger fra folk som er fanget i landsbyer langt fra storbyene uten mobiltelefon eller pass, og noen ganger er de fysisk innesperret. Det er viktig å bemerke at de som tar kontakt utgjør en bare brøkdel av de som faktisk er rammet.

Usikkerheten er stor når det kommer til hvor mange som virkelig lever i frykt for å bli sendt til sitt hjemland mot sin vilje.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) melder om økt kontakt med personer som frykter å bli sendt til utlandet. Marit Mosnesset, senior kommunikasjonsrådgiver ved IMDI, bemerker at det i år har vært flere enn 60 henvendelser relatert til dette, en økning sammenlignet med tidligere år.

Det er uklart om det faktisk er flere som er berørt, eller om flere benytter seg av muligheten til å be om hjelp nå.

Mange skoler i Norge jobber nå med å fange opp elever som ikke har kommet tilbake etter skolestart. Mosnesset påpeker at det kan være en rekke grunner til at elever ikke møter opp, og en av dem kan være ufrivillige utenlandsopphold.

Røde Kors gir råd til barn og ungdom med dårlig magefølelse før ferieturer: -«Ikke reis!».

Dette er svært viktig informasjon å formidle, men det er ikke alltid så enkelt, ifølge Ingjerd. Barn og unge lokkes ofte med på ferie, og de kan aldri se for seg at dette skulle skje med dem, fordi de stoler på familien sin.

Marta Oltedal Lyngstad, mangfoldsrådgiver, bekrefter at det er mange ungdommer som kjenner noen som har opplevd slike skremmende situasjoner. Hun besøker klasser før ferie for å informere om risikoen.

Rapporter viser at mange unge kan være utsatt for ufrivillige utenlandsopphold i flere land, som Somalia, Irak, Syria, Afghanistan og mange flere steder.

Det er også interessant å merke seg at det ofte er utløste situasjoner, som kriminalitet eller rusbruk, som gjør at foreldrene «ser seg nødt» til å handle ved å sende barna utenlands. De som klarer å komme tilbake til Norge står ofte overfor store utfordringer som manglende jobb, bosted og brutt skolegang. I tillegg kan de ha blitt strøket fra offentlige registre, noe som gjør det ekstra vanskelig å få tilgang til rettigheter og tjenester.

Selv om foreldrene ofte har gode intensjoner, kan det å bli sendt til utlandet være traumatisk, og mange har dype sår. Ingjerd understreker at de som ønsker å slippe unna vanskelige situasjoner iblant må kjempe en smertefull kamp, og ofte må de bryte med familien for å finne en ny vei.

Regjeringen vurderer å endre lovverket for å gi bedre beskyttelse til barn og unge mot slike opphold. To forslag foreslås for offentlig høring, hvor en av dem er at skadelige ufrivillige opphold skal kunne straffeforfølges.

Det er avgjørende at både lærere og andre voksne som omgås barn har øynene og ørene åpne for å oppdage faresignaler når de mistenker at ungdommer kan bli sendt til utlandet uten deres samtykke.