Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har annonsert at listen over kandidater for byggingen av nye fregatter nå er redusert fra elleve til fire nasjoner: Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA.

- Disse fire nasjonene er blant våre viktigste allierte, bemerker Gram.

Regjeringen planlegger nå å gå videre med dialogen med disse landene for å utforske fremtidige muligheter. Målet er å velge en strategisk partner for fregattanskaffelsen innen utgangen av neste år.

- Denne anskaffelsen vil bli den største i moderne Norges forsvarshistorie, sa Gram på en pressekonferanse.

Strategisk partnerskap

De nye fregattene vil bli utstyrt med maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet. I tillegg inkluderer Flåteplanen anskaffelse av opptil ti havgående fartøy og 18 kystnære fartøy, samt seks undervannsbåter. De nye fregattene forventes å bli operative fra 2029.

- Vi vurderer ikke bare egenskapene til fregattene fra de ulike landene, men må også se på hva et strategisk partnerskap kan innebære for Norges sikkerhetspolitikk, understreker forsvarsministeren.

Fordeler og ulemper

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen i Bergen påpeker at det er flere aspekter å ta hensyn til før en endelig beslutning tas.

De britiske fregattene har hatt problemer med vedlikehold, noe som har ført til hyppige driftsstans. Tyske fregatter er kjent for å være tungere og mer kostbare enn franske, som ser ut til å være favorittalternativet med en tilgjengelighet på 80 prosent.

- I den sammenhengen er Frankrike suverent best i Europa, sier Strømmen.

Mulighet for bygging i Norge

Anskaffelsen av de nye fregattene er del av en vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren, der det er enighet om å anskaffe fem nye havgående fregatter, med mulighet for en ekstra enhet.

Det er også blitt kjent at det norske verftet Vard er en potensiell byggeløsning for fregattene. Hvis regjeringen velger de amerikanske fregattene, kan dette bety første gang på 60 år at norske fregatter bygges i Norge.

Amerikanske fregatter og bemanningsutfordringer

Det er imidlertid bekymringer angående bemanningskravene for de amerikanske fregattene, som hevdes å necessitere et mannskap på rundt 200 personer. Dette kan bli en stor utfordring for den norske marinen.

Vard har imidlertid beregnet at den faktiske bemanningen for Constellation-klassen er langt lavere, med behov for kun 130–140 personer, noe de mener er fullt håndterbart for det norske forsvaret.

Med den nåværende Nansen-klassen, som KNM Helge Ingstad er en del av, bygd i Spania, signaliserer denne prosessen en betydelig endring i Norges forsvarsindustri.

Hva betyr dette for Norges maritime sikkerhet fremover? Følg med for flere oppdateringer!