I en oppsiktsvekkende utvikling har flertallet i den brasilianske høyesterett besluttet å stille eks-president Jair Bolsonaro for retten. Reuters rapporterer om situasjonen som kan få dramatiske konsekvenser for Brasils politiske landskap.

Den tidligere presidenten, som tilhører ytre høyre, er anklaget for å ha vært involvert i et kuppforsøk. Hvis han blir funnet skyldig, står han overfor en potensielt lang fengselsstraff på opptil 20 år.

Riksadvokat Paulo Gonet har ikke bare siktet Bolsonaro, men også over 30 andre individer i forbindelse med angivelige kuppforsøk etter at den nåværende presidenten Luiz Inácio Lula da Silva vant det omstridte valget i 2022. Blant de som er siktet sammen med Bolsonaro finner vi høytstående militære ledere, inkludert sjefen for sjøforsvaret og hans tidligere visepresident og forsvarsminister.

Gjerningsmenn siktes for en 'systematisk innsats'

Bare noen dager etter Lulas innsettelse i januar 2023, tok Bolsonaro-tilhengere seg inn i den brasilianske nasjonalforsamlingen og flere regjeringsbygninger i det som politiet beskriver som et kuppforsøk. Ifølge anmeldelsen, ledet Bolsonaro en kriminell organisasjon som hadde som mål å avsette den lovlig valgte presidenten.

I tillegg skal Bolsonaro ha igangsatt en kampanje for å så tvil om integriteten av de elektroniske stemmemaskinene som brukes i Brasil. Han har imidlertid konsekvent nektet enhver form for involvering og hevder at han er utsatt for politisk forfølgelse. Onsdag gjentok han sin påstand om at anklagene mot ham er uten substans.

"En historisk vendepunkt for Brasil"

Bolsonaro, som var president fra 2019 til 2023 og tidligere har vært offiser i den brasilianske hæren, står nå overfor en uoversiktlig fremtid. Ifølge eksperter markerer denne saken et viktig vendepunkt i Brasils historie, der militære som har forsøkt statskupp for første gang stilles til ansvar for sine handlinger.

Monica Herz, professor i internasjonale studier ved det katolske universitetet i Rio de Janeiro, uttalte at dette er en kritisk stund for demokratiet i Brasil. "Dette er ikke bare en rettssak. Det er en test av vår demokratiske institusjoner," forklarte hun.

I tillegg til rettssaken er Bolsonaro allerede utestengt fra å inneha politiske verv frem til 2030 på grunn av tidligere domfellelser, inkludert maktmisbruk og spredning av falske nyheter om valgprosessen i Brasil. Det brasilianske valgsystemet, overvåket av landets høyeste valgdomstol (TSE), har fått økt oppmerksomhet etter at Bolsonaro angrep dets integritet.