Den norske staten har allerede tjent hele 30,4 milliarder kroner på strøm og nettleie så langt i 2024, ifølge en ny oversikt fra Finansdepartementet. Dette representerer en betydelig nedgang fra tidligere år, da strømprisene nådde rekordhøyder, og kilowattimen raste oppover. I 2022 var for eksempel strømprisene oppe i flere kroner per kWh.

Tilbake til innbyggerne og bedriftene har staten gitt 21,6 milliarder i form av strømsupport og andre tiltak. Denne økonomiske støtten er i praksis en tilbakebetaling, men mange føler at de kun får en brøkdel tilbake av det de har betalt i strømregninger.

Finansdepartementet anslår nå at inntektene fra strøm og nettleie vil falle med 8,8 milliarder til 2025, noe som vil gi inntekter på 21,8 milliarder kroner.

Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet uttalte nylig at disse midlene i stor grad går tilbake til innbyggerne gjennom lavere nettleie. Hun påpeker at inntektene fra utenlandske kabeloperasjoner også bidrar til å redusere utgiftene for strømbrukerne. So langt i år har Norge tjent tre milliarder kroner fra kablene til Tyskland, Storbritannia og Nederland.

«Disse midlene betyr lavere nettariff for folk», sier Sæther.

Men kritikken er sterk. Stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt hevder at staten henter inn betydelige beløp mens innbyggerne fortsatt sliter med høye strømregninger. Hun beskriver dagens strømsupport som en midlertidig løsning på et system som ikke fungerer optimalt.

Marhaug er ikke alene om å uttrykke bekymring. Marius Nilsen fra Fremskrittspartiet advarer om at strømkrisen fortsatt er en realitet for mange, og krever flere tiltak for å bøte på misforholdene.

I tillegg skriver Nilsen at Fremskrittspartiet ønsker 100 prosent strømsupport for all kraft over 50 øre, men understreker at dette ikke bør være en permanent ordning.

Utviklingen av strømkostnader har også vært dramatisk. Ifølge rapporter ligger strømprisen, inkludert avgifter og nettleie, på 112,4 øre før strømsupport, noe som er 40 prosent høyere enn i 2021. Nettleien har også økt kraftig og forventes å fortsette å gjøre det frem til 2030, ifølge NVE.

Både Rødt og Frp støtter initiativet for å reforhandle utenlandskablene. Marhaug er klar på at det er nødvendig å ta tak i prissmitteproblematikken og innføre begrensninger for kraftutveksling. Hun argumenterer for å begrense eksporten av kraft når vannmagasinene er på bestemte nivåer.

Fremskrittspartiet ønsker også å redusere avgifter som elavgift og Enova-avgift, som de mener bidrar til de høye kostnadene for innbyggerne. Nilsen påpeker at partiets mål alltid har vært å redusere unødvendige skatter og avgifter, med mål om å lette den økonomiske byrden for folk.

Kravene om endringer er tydelige, og politikerne ser ut til å være enige om at tiltak må til for å sikre en rettferdig energipolitikk i Norge. Hvordan regjeringen vil håndtere denne situasjonen gjenstår å se, men folks bekymringer for fremtiden er mer aktuelle enn noensinne.