Inntektsutviklingen i landbruket er alarmerende, og mange bønder står overfor økende økonomiske utfordringer. Spørsmålet som melder seg er: kan landbruket utnytte uutnyttede ressurser som kan gi et økonomisk frikort? Svaret er et rungende ja!

En av de mest uutnyttede ressursene er vind- og solenergi. Flere bønder har allerede begynt å installere solcelleanlegg på låvetakene sine, mens andre får økonomisk støtte eller leieinntekter fra vindkraftanlegg som er plassert på eiendommene deres. Dessverre eies mange vindmøller av selskaper uten tilknytning til de lokale innbyggerne, noe som begrenser det økonomiske utbyttet for bøndene.

Vindkraft står i stor motvind hos lokalbefolkningen der prosjektene planlegges. Som påpekt i en artikkel fra 2021 av forskerne Gulbrandsen og Inderberg fra Fritjof Nansen instituttet, har styresignalene fra departementene samt NVEs teknokratisk tilnærming ofte oversett viktige naturhensyn.

Samtidig er det et stort potensial for småkraft, ifølge Småkraftforeningen. Småkraftverk går ofte under radaren da de er mindre synlige i landskapet, noe som gjør at falleiere kan utnytte vannkraften uten store konflikter med naboer og kommuner.

Dersom det fyllestgjørende potensialet av småkraft blir utnyttet, vil det imidlertid kreve mer oppmerksomhet fra myndighetene når det gjelder miljøkonsekvenser, noe de ikke alltid er flinke til i Norge. Får falleierne tilgang til lokal finansiering for utbygging, blir verdiene sittende igjen i lokalsamfunnet.

Et forbilledlig eksempel er Kvinnherad kommune, hvor mangfoldige små og mellomstore kraftverk er realisert. Disse har ikke bare gitt ekstra inntekter til falleierne og kommunen, men har også ført til vekst av lokale bedrifter som leverer kunnskap og teknologi på nasjonal basis.

På den annen side er vindmølleutbygging en helt annen kamp, ettersom planleggingen ligger hos staten og ikke kommunen. Som akademikerne fra Fritjof Nansen instituttet beskriver, oppleves denne teknokratiske tilnærmingen som udemokratisk og mangelfull når det gjelder hensyn til miljø og lokalbefolkningen.

Danmark har en mer inkluderende planleggingsprosess der kommunene er ansvarlige. Selv om det også her er utfordringer, gir det en bedre plattform for lokal samfunnsinnflytelse tidlig i prosessen. Det danske lovverket sikrer dessuten økonomisk kompensasjon til naboer, og det blir investert i lokale prosjekter og infrastruktur.

Nylig har Stortinget vedtatt at vindkraftanlegg nå må inkluderes i kommunal arealplanlegging, noe som gir kommunen en bedre mulighet til å ivareta både naturlige og sosioøkonomiske interesser.

Det er imidlertid en lang vei å gå før vi får en mer demokratisk og desentralisert planleggingsprosess i Norge. Det er nødvendigvis et spørsmål om kommunene har kompetansen og ressursene som trengs for å håndtere en så kompleks oppgave.

Forskning fra prosjektet CivicRenewable viser at utbygging av naturressurser i Norge kan foregå uten kjente konflikter, men suksess krever en forankring i lokalsamfunnet. Zustand og plan for lokal energibruk er helt essensielt for å unngå tap av verdi ved å ikke anvende lokalt energi til lokale næringer og husholdninger.

Miljøkonsekvensvurderinger må også bli bedre. For tiden ser man at kostnader ofte overskygger kvalitet i valg av tilbud til konsekvensutredninger. I områder med reindrift er det kritisk å involvere tradisjonell kunnskap for å finne balansen mellom utvikling og bærekraftig utnyttelse av ressurser.

Til syvende og sist kan potensialet for småkraft og vindkraft bli mye bedre utnyttet. Det krever imidlertid at kommunen gis mulighet og kompetanse til å styre disse prosessene, samt gi lokalsamfunn eierskap til energiproduksjonen. Bonden kan ved å utvikle egne vindkraftprosjekter, på lik linje med småkraft, oppnå økonomisk vekst og samtidig bidra til vårt nasjonale energibehov.

Følg med på hvordan fornybar energi kan være nøkkelen til bærekraftig landbruk og en styrket økonomi for norske bønder!