En interessant undersøkelse av en myr i Spydeberg, Østfold, finner sted en vakker høstdag sent i september. Denne myren har overlevd utallige historiske hendelser, fra det romerske imperiet til den industrielle revolusjon, og ikke minst to verdenskriger.

– Torva i en myr vokser bare opptil en millimeter hvert år. Når vi graver en meter ned, går vi tusen år tilbake i tid, uttaler Eirik Walle, rådgiver ved Klima- og miljøvernabdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Dessverre har myren ikke blitt spart for skade. Etterkrigstiden førte til at flere myrer ble utbygd og ble derfor påført store skader. Myra i Spydeberg er ikke enestående i sin lidelse; mange myrer rundt om i landet har opplevd lignende ødeleggelser.

Regenereringen av myrene har fått et løft siden 2015, men Norge er fortsatt langt bak andre land når det kommer til myrrestaurering. Myrene er essensielle for karbonlagring, rensing og filtrering av vann, samt som habitat for en variert flora og fauna, inkludert mange insekt- og fuglearter.

Men kan vi gjenopprette disse viktige naturressursene?

Forskerne etterlyser mer data. Seniorforsker ved NINA i Trondheim, Magni Olsen Kyrkjeeide, har vært involvert i flere myrrestaureringsprosjekter og påpeker at mye av overvåkningen er mangelfull.

– Statsforvalterne har blitt stadig bedre i å restaurere myr, men uten tilstrekkelig data kan vi ikke vurdere om vi når de ønskede målene. Det er behov for en bedre oversikt over effekten av forskjellige restaureringstiltak, for å se om vi kan fremskynde gjenopprettingsprosessen, sier hun.

Det er klart at det vil ta tid før myrene kan gjenopprette sin tidligere tilstand. Vannstanden kan heves relativt raskt etter restaurering, men gjenveksten av ønsket vegetasjon kan ta betydelig lengre tid. Dette er skader med langvarige konsekvenser som ikke kan repareres på kort tid.

I Spydeberg måler Walle og teamet hans vannstanden og tilstedeværelsen av torvmose for å overvåke utviklingen av myra. Det er fortsatt mange kilometer med grøfter som krever oppmerksomhet, og myrene trenger å bli tatt vare på.

Totalt har cirka 80 myrer blitt restaurert i regionen de siste ni årene, og de har en fast overvåkningsrutine hvert femte år. Effektene av overvåkning har blitt vurdert som tilstrekkelige for å følge med på tilstanden.

Vibeke Husby, fagdirektør ved Miljødirektoratet, forklarer at selv om det er snakk om 180 myrer, er det flere som får mer ressurser. For noen av disse myrene er det investert betydelige beløp i overvåking og forskning, men det er fortsatt kun én myr i Innlandet som spesifikt overvåkes for klimagasser.

Når det gjelder den langvarige gjenopprettingsprosessen, så er ikke resultatene alltid klare. I Spydeberg har det blitt registrert økning i vannstanden, men om myra noensinne vil være som den en gang var, kan vi ikke forutsi. Likevel er det små tegn på fremgang, og forskerne er optimistiske. Etter fire år med restaurering, ser Walle økt vannstand, noe som er et positivt tegn for fremtiden.

Men kampen for å bevare og restaurere myrene er langt fra over. Investering i mer overvåkning og forskning vil være avgjørende for å forstå hvordan vi kan beskytte disse verdifulle økosystemene for fremtidige generasjoner. Verden må derfor følge med – forbedringene vi ser i Spydeberg kan være en indikator på en bredere fremgang i Norge. Hvordan vi håndterer våre myrer nå, vil forme mange aspekter av vårt miljø og klima i årene som kommer.