Innledning

I januar 2023 godkjente Albanias høyeste domstol en kontroversiell avtale som lar båtmigranter fra Italia sendes til asylmottak i Albania, et land som ikke er medlem av EU. Nå er de første migrantene faktisk på vei til lukkede mottak i Albania.

Kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner

Avtalen har blitt møtt med sterk kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner, som advarer om at Albania kanskje ikke kan gi den nødvendige beskyttelsen asylsøkerne trenger. "Vi står overfor en potensielt alvorlig menneskerettighetskrise", uttalte en talsmann for en ledende NGO. De frykter at asylprosessene i Albania vil være utilstrekkelige og at migrantene vil bli satt i farlige situasjoner.

Støtte til avtalen

På den annen side hevder støttespillere av avtalen at italiaiske myndigheter må prioritere beskyttelsen av sine egne borgere. Mange andre vestlige land har ikke klart å håndtere de økende ankomster av asylsøkere, og avtalen med Albania kan være et forsøk på å avhjelpe presset på italienske mottak.

Sikkerhet og vurdering av migranter

Migrantene vil tilbringe tid i lukkede mottak i Albania, der det er rapportert at deres sikkerhet vil bli vurdert. Spesielt de som har opplevd trusler fra andre søkere i asylsystemet, vil kreve tilpasset beskyttelse.

Asylprosedyrer i Italia

De som ankommer Italia via Middelhavet vil bli vurdert av militære skip før de får sine asylsøknader. Om de kommer fra "trygge" land kan de bli sendt hjem raskt. Dette kan skape et press på migranter fra krigsherjede eller undertrykkende regimer til å ta høyere risikoer for å nå Europa.

Historisk vending for europeisk migrasjonspolitikk

Det er også viktig å merke seg at Italia har bygget to asylmottak i Albania som en del av denne avtalen. Dette markerer en historisk vending, ettersom det er første gang et EU-land sender migranter til et ikke-EU-land i et forsøk på å redusere antall asylsøkere.

Sammenligning med Storbritannias politikk

Sammenligninger er allerede blitt dratt til Storbritannias forsøk på å sende illegale migranter til asylmottak i utlandet, som har blitt sabotert av emner relatert til menneskerettigheter og militærets inngripen. Den italienske statsministeren Giorgia Meloni er dermed i en posisjon som kan inspirere eller skremme andre europeiske ledere.

Konklusjon

Mens denne avtalen prøver å håndtere migrasjonskrisen, er mange bekymret for de langsiktige konsekvensene for asylrettighetene i Europa. Vil dette bli en ny normal for migrasjon i europeisk politikk? Det er fortsatt å se.