Innledning

I fjor ble hele 80.142 bilister bøtelagt av fotobokser i Norge, noe som resulterte i inntekter på over 332 millioner kroner gjennom automatisk trafikkontroll (ATK). Ikke mindre enn 450 førerkort ble beslaglagt på grunn av for høy hastighet.

Inntekter og bøtelagte

Tallene stammer fra det nasjonale ATK-senteret som samler inn data fra hele landet, og viser at mynteringen har bidratt til en betydelig inntekt for staten. Dette kan komme som en overraskelse for mange, men inntektene har faktisk vært noe lavere enn i 2022 og 2023, til dels betydelig lavere.

Er vi blitt flinkere?

Vivi-Ann Haukås, leder for ATK-senteret, mener utviklingen kan skyldes at bilister i økende grad overholder fartsgrensene. 'Det er positivt at folk er mer ansvarlige. Mindre kapasitet til å håndtere saker i 2024 kan også forklare nedgangen,' sier Haukås.

Selv om statistikken for 2024 ennå er foreløpig, er Haukås optimistisk med tanke på at tallet for fotobøter vil fortsette å synke fra 2023.

Kraftig økning av fotobokser?

Like før jul varslet Statens vegvesen og politiet om at det kan komme til å bli flere fotobokser i Norge. Runar Karlsen, fagdirektør for trafikk i Politidirektoratet, understreker at selv om det blir enklere å sette opp fotobokser, betyr det ikke nødvendigvis at myndighetene har som mål å øke antall bøter. 'Målet er å forbedre trafikksikkerheten, ikke å straffe flere,' uttaler han.

Hva med fremtiden?

Det er mange meninger om fotobokser i Norge. Noen mener de er laget for å tjene penger, mens andre påpeker at de kan redde liv ved å redusere hastigheten. En økt tilstedeværelse av fotobokser kan skape en kultur av hastighetsbevissthet blant bilister, noe som potensielt kan redusere antall trafikkulykker.

Er dette skrittet mot en tryggere veitransport fremtid det Norge virkelig trenger? Følg med på utviklingen!