Søndag ble det gjennomført valg i Østerrike, hvor folk valgte representanter til den nye nasjonalforsamlingen. Når stemmene ble telt opp, kunne det høyre-radikale Frihetspartiet, FPÖ, erklære seg som det største partiet i landet.

Michael Schnedlitz, generalsekretær i FPÖ, feiret seieren og uttalte til østerriksk radio: "Vi har skrevet historie, og nå er tiden inne for forandring i vårt land."

De nåværende regjeringspartiene, Østerrisk Folkeparti (ÖVP) og De Grønne, mistet betydelig støtte i valget. Folkepartiet fikk omtrent 25 prosent av stemmene, mens De Grønne fikk rundt 8 prosent. Sosialdemokratene, SPÖ, kom på en skuffende tredjeplass med kun 20 prosent.

Det har vært økende misnøye blant velgerne, der 60 prosent av østerrikerne følelsesmessig har uttalt at de er misfornøyde med regjeringen, en faktor som har bidratt til FPÖs fremgang. Forbundskansler Karl Nehammer oppnådde for noen positive tilbakemeldinger etter sin håndtering av den ødeleggende flommen i september, men det var ikke tilstrekkelig for å bremse misnøyen.

FPÖs leder, Herbert Kickl, har til hensikt å være stemmen for den "lille mannen" og har lansert kontroversielle forslag som "remigrasjon", dvs. å sende innvandrere tilbake til sine hjemland. I hans visjon skal asylmottak transformeres til deportasjonssentre. Kickl har sammenlignet Østerrike med et synkende skip og uttrykt at innvandring er hovedårsaken til landets problemer. Dette har resonert spesielt godt blant velgere som har opplevd økende levekostnader og økonomisk usikkerhet.

Til tross for FPÖs vekst er partiet under sterkt politisk press, da de ofte anklages for antisemittisme og rasisme. Omtrent 42 prosent av innbyggerne i Wien har innvandrerbakgrunn, og mange av FPÖs støttespillere mener at flyktninger får mer sosialhjelp enn pensjonister.

Historien til FPÖ er også komplisert. Partiet ble opprinnelig dannet av tidligere SS-offiserer, med Anton Reinthaller i spissen, og har røtter som strekker seg tilbake til 1955. I løpet av 1980-tallet under ledelse av den karismatiske Jörg Haider, utviklet det seg til et betydelig høyrenasjonalistisk parti. Haider fikk mye kritikk for sine kontroversielle uttalelser om nazistyret.

Tidligere var FPÖ et anti-Kreml parti, men det har siden utviklet nære bånd med Russland og president Vladimir Putin. Partiet har vært kjent for å støtte Putins politikk, og i 2018 ble en av deres ledere, Karin Kneissl, hedret av Putin under sitt bryllup. Dette har bidratt til en viss motstand mot EU-sanksjoner fra partiet, som nå står sterkt i opposisjon til EU.

I sommer skapte Kickl overskrifter da han sammen med ekstreme høyrepartier fra andre europeiske nasjoner, inkludert Ungarn og Italia, dannet "Europas Patrioter" innen EU-parlamentet.

Selv om FPÖ nå opplever en bølge av popularitet, er veien til makten lang. Kickl har som mål å bli den såkalte "Volkskanzler" (Folkekansler), men uten absolutt flertall er han avhengig av støtte, spesielt fra det sentrum-høyrepartiet ÖVP. Nåværende kansler Nehammer har imidlertid vært klar på at han ikke ønsker å samarbeide med Kickl, som han anser som for radikal.

Det er usikkert hvordan de kommende regjeringsforhandlingene vil utvikle seg, men spekulasjoner tyder på at et samarbeid med ytre høyre ikke kan utelukkes. Dette kan føre til en ny dynamikk i østerriksk politikk, og vil ha betydning for fremtidige beslutninger på europeisk nivå. Det forventes at forhandlingene kan ta flere måneder.