Norges forpliktelser i Parisavtalen krever kutt i klimagassutslippene på 55 prosent innen 2030. Men Fremskrittspartiet (Frp) signaliserer at de vil endre denne målsettingen dersom de kommer til makten.

Marius Arion Nilsen, Frps klimapolitiske talsperson, uttalte til Klassekampen at 55 prosent målsetting er "helt urealistisk". Han beskriver det som kostbar symbolpolitikk, og påpeker: – Vår intensjon er å bringe realismen tilbake i klimadebatten. Symbolpolitikkens tid er forbi, understreker han.

Under en pressekonferanse sa Frp-leder Sylvi Listhaug at partiet står bak en målsetting om å kutte 40 prosent. Dette setter dem i skarp kontrast til mange andre partier som mener at klimaambisjonene må opprettholdes for å møte de globale utfordringene.

Sveinung Rotevatn, representant for Venstre og tidligere klima- og miljøminister, kritiserer Frp for deres tilnærming. Han mener det ikke finnes noen god grunn til å senke klimaambisjonene.

– Det er Stortinget som bestemmer klimamålene. Vi har et felles klimamål og har ingen intensjon om å endre det, sier Rotevatn.

Debatten om Norges klimamål er mer relevant enn noen gang, særlig med tanke på den økende klimakrisen globalt. Flere forskere advarer om alvorlige konsekvenser dersom land ikke forplikter seg til ambisiøse reduksjoner av klimagassutslippene. Det er også en voksende bevegelse blant unge og miljøaktivister som presser på for mer handling i klimapolitikken.

Klimaforhandlinger fremover vil bli avgjørende for fremtiden, og Norges rolle som en ressursrik nasjon gjør det enda viktigere å være ledende i kampen mot klimaendringer.