Gravide kvinner i USA lever i frykt for at strenge abortlover vil bli innført etter Donald Trump ble valgt til president. Mange rapporterer om en dramatisk økning i etterspørselen etter prevensjonsmidler, da kvinner raskt søker beskyttelse mot det de frykter kan være en nedgang i abortrettighetene. Ifølge Planned Parenthood har timebestillingene for sterilisering økt med hele 1200 prosent, mens etterspørselen etter innsetting av spiral har økt med 760 prosent.

Dagens situasjon for abortrettigheter i USA har blitt en brennhet politisk debatt. Samtidig som Norge har utvidet abortgrensen, er amerikanske kvinner bekymret for at tilgangen til selvbestemt abort vil bli sterkt begrenset under Trump-administrasjonen. Hadley Duvall, en kvinne som har opplevd alvorlige traumer knyttet til graviditet, sier: "Vi vet ikke hva den mannen planlegger, og det er det skumle."

Duvall, som ble gravid som 12-åring etter en traumatisk hendelse, lever i Kentucky, hvor abortlovene er blant de strengeste i landet. Her er det totalforbud mot abort med unntak av tilfeller der kvinnens liv er i fare. Dette setter kvinner i umulige situasjoner, som Duvall, som må bære frem et barn etter voldtekt.

I valgkampen var abortrettigheter en sentral sak for demokratene, med Kamala Harris som lovet å gjeninnføre den nasjonale retten til selvbestemt abort. Duvall bidro aktivt i kampanjen, men til tross for hennes innsats tapte Harris valget. Paradoxer oppstod da abortrettigheter ble bevart i syv av ti delstater hvor saken ble stemt over, selv mens mange også stemte for Trump.

Eksperter har pekt på at Harris-kampanjen undervurderte viktigheten av økonomi og migrasjon for velgerne, som viste seg å være mer presserende temaer enn abortrettighetene. Duvall, som frykter flere delstater vil ende opp som Kentucky, advarer om at det ikke finnes trygge delstater under Trumps lederskap.

Etter høyesterettsavgjørelsen i 2022 som fjernet den nasjonale retten til abort, har 21 stater innført strenge abortforbud, og nå er tilgangen til abort i stor grad avhengig av hvor kvinnen bor.

Trump har tidligere uttrykt støtte for et nasjonalt abortforbud, men har også gjort motstridende uttalelser i en overgang til en mer states rights-orientert retorikk, hvor han vises til at abortspørsmålet bør overlates til delstatene. Dette har ført til en kompleks situasjon i stater som Kentucky, hvor organisasjoner som ACLU kjører rettssaker mot staten på vegne av kvinner som opplever vanskeligheter med å få tilgang til abort.

Det er bekymringer på flere fronter. Trump-administrasjonen kan potensielt innføre strenge restriksjoner på tilgjengeligheten av abortpiller, som Mifepristone, og det er frykt for at gravide kvinner kan bli nektet behandling ved akuttmottak på grunn av frykt for å bryte abortlovene. En tragisk hendelse i Texas der en gravid kvinne døde etter å ha ventet på behandling, illustrerer de potensielt dødelige konsekvensene av slike lover.

I tillegg kan regler for assistert befruktning bli strammet inn, noe som har skjedd i Alabama hvor prøveoppsett for IVF-behandlinger er stoppet på grunn av rettsavgjørelser som betrakter frosne embryoer som barn. Den fremtidige kampen for reproduktive rettigheter i USA er fortsatt usikker, og mange følger nøye med på hvordan den politiske retningen vil utvikle seg i årene som kommer.