– Dette er rett og slett sniknormalisering av en nasjon som fører en aggressiv angrepskrig.

Cato Bratbakk, president i Norges Svømmeforbund, er ikke nådig i sin kritikk av det som skjer i Budapest i Ungarn. Under OL i Paris tidligere i sommer var det kun én russisk svømmer som deltok som en såkalt "nøytral utøver", men i det pågående verdensmesterskapet i kortbane har antallet russere som deltar steget dramatisk, til nesten 30.

Misnøyen har ført til at Norge, sammen med flere andre land, har sendt et brev til lederen av Den internasjonale svømmeføderasjonen, Husain Al-Musallam, som er en direkte kritikk av prosessen. Det nordiske svømmeforbundet, inkludert de baltiske nasjonene, uttrykker stor frustrasjon over hva de mener er mangel på åpenhet rundt beslutningene om russisk deltakelse.

Bakgrunnen for denne situasjonen er den delvise utestengelsen av russiske utøvere fra internasjonal idrett etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Til tross for at svømmesporten lenge har fulgt retningslinjene fra Den internasjonale olympiske komité (IOC), har det i forkant av mesterskapet blitt gjort endringer i reglene som åpner opp for flere russiske svømmere.

– Vi ble først klar over endringene gjennom mediene, noe som viser en total mangel på åpenhet. Det er helt uakseptabelt, sier Bratbakk, som også peker på at det ble vedtatt nye retningslinjer under et styremøte 18. november, som nå gjør det mulig for en større gruppe russiske utøvere, støttet av militæret og politiet, å bli vurdert som nøytrale.

Bratbakk er særlig kritisk til at kvalifiseringsfristen for mesterskapet ble endret for å sikre russisk deltakelse. Opprinnelig var fristen 17. november, men etter det ble den utvidet, noe som ikke gjelder for andre nasjoner.

TV 2 har forsøkt å få en kommentar fra WA (World Aquatics), som i stedet forsvarer beslutningen om å utsette fristen som en nødvendighet for nøytrale utøvere å kvalifisere seg etter offentliggjøringen av de nye retningslinjene.

En av de russiske utøverne som deltar, Evgenia Tjikunova, har fått oppmerksomhet for sin deltakelse, da hun tidligere avsto fra OL for ikke å bli klassifisert som nøytral. Hun deltar nå i mesterskapet, til stor forargelse for flere, inkludert ukrainske medier, som har pekt på hennes sosiale medieinnlegg som kan tolkes som støtte til krigen.

Det er også nytt at russiske og belarusiske utøvere kan konkurrere i lagstafetter, noe som vekker spørsmål om hvorvidt det faktisk er mulig å være nøytral i en slik sammenheng.

– Det må være mulig for ledelsen i WA å stå frem og forklare sine beslutninger. Dette kan føre til mer dialog, og i stedet for å være stille om det, vår oppfatning er at det er sniknormalisering av russiske utøvere, sier Bratbakk.

Sportskommentator Mina Finstad Berg roser Norges Svømmeforbund for å ta en tydelig standpunkt i en så kontroversiell sak, og understreker viktigheten av ryddige og åpne prosesser.

Det norske forbundet er fast på sitt standpunkt om at de ikke ønsker russisk deltakelse så lenge krigen pågår, men trenden i mange andre idretter ser ut til å gå i motsatt retning.

Det er også viktig å merke seg at fraværet av russiske utøvere fra mange internasjonale konkurranser har vært en kilde til debatt hos idrettsutøvere, politikere og fans verden over. Flere har uttrykt bekymring over hvordan normalisering av russisk deltakelse kan påvirke idrettens integritet og de etiske retningslinjene innenfor idretten. Den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina setter en skygge over sportslige arrangementer, og det er usikkert hvordan dette vil utvikle seg i fremtiden – særlig med tanke på de kommende internasjonale mesterskapene.