I en verden som endrer seg raskt, kan det virke som om det å lede «Generasjon Z» (de som er født mellom 1997 og 2012) er en større utfordring enn det har vært med tidligere generasjoner. Hermine Andersen, en 18-åring som jobber i restauranten på Quality Hotel, gir et innblikk i hvordan hennes generasjon tenker om arbeidslivet. Hun påpeker at oppveksten har gitt dem en følelse av å være litt lat, og at de har blitt vant til å få alt servert på sølvfat.

Nylige undersøkelser fra NHO viser at to av tre bedriftsledere mener at «Gen Z» er mer krevende å lede. Hele 69 prosent av lederne opplever generasjonen som betydelig mer eller noe mer krevende enn tidligere generasjoner. Faktisk føler 54 prosent av dem at de har høyere forventninger til fleksibilitet og balanse mellom arbeid og fritid. Samtidig rapporterer 46 prosent om lavere arbeidsmoral og motivasjon blant denne unge arbeidsstyrken.

Jon-Vidar Knold, seniorrådgiver i NHO Viken og Oslo, påpeker at variabiliteten innen generasjonen er stor, og at det ikke er hele generasjonen som er vanskelig å lede. Likevel, han advarer om at det kan bli et problem hvis det er for stor avstand mellom hva ledere forventer og hva unge arbeidstakere ønsker.

Generasjon Z, ifølge Loreta Gomez, hotelldirektør, trenger mer oppfølgning på jobben. Hun mener dette kan være positivt, da det gir rom for nye metoder og perspektiver. «De har lært meg mye», sier hun.

Undersøkelser av Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo, tyder på at eldre generasjoner ofte setter «Gen Z» i en boks og mener de mangler pliktoppfyllende atferd. Men han advarer mot å stigmatisere en hel generasjon. Madsen forklarer at grunnen til at «Gen Z» trenger mer veiledning kan være fordi de har vokst opp med pandemien, som har endret det tradisjonelle arbeidsmiljøet. I dag er det mer fokus på digitale og fleksible løsninger, og mange unge har kanskje derfor ikke fått samme erfaring fra sommerjobber.

Når det kommer til lederstil, mener Hermine Andersen at mye ville vært enklere hvis lederne var mer direkte. «Et push i ryggen kan være det som skal til – ‘Kom igjen nå, dette klarer du. Du må bare ta deg sammen!’» Men hun erkjenner også at hennes generasjon må ta ansvar for egen motivasjon.

NHO understreker at ansvaret for å tilpasse lederskapet til denne generasjonen ligger hos lederne selv. Det handler om å legge til rette for nysgjerrighet og en fleksibel arbeidshverdag. Fremtidens ledere må forstå de unges behov og skape et miljø hvor de føler seg motiverte til å bidra.

Men hva skjer hvis generasjon Z fortsetter å ha ulikt syn på arbeidsliv sammenlignet med tidligere generasjoner? Vil arbeidsmarkedet tilpasse seg de nye kravene, eller vil vi se et skille mellom generasjoner som kan ha konsekvenser for både produktivitet og arbeidsmiljø? Spørsmålene står i kø, og svaret vil definere fremtidens arbeidsliv.