I en tid hvor det indre marked har vært Europas stolthet, utfordres nå Schengen-samarbeidet, som omfatter Norge, av økende grensekontroller. Dette partnerskapet, som har gitt fri flyt av varer, tjenester og mennesker i flere tiår, er nå under press etter at Tyskland gjeninnførte grensekontroller i kjølvannet av terrorangrepet i Solingen i september.

Flere EU-land følger etter Tyskland, noe som kan resultere i en dominoeffekt som bekymrer både politikere og EU-tjenestemenn. Frankrike har også annonsert planer om å innføre lignende tiltak, noe som setter hele Schengen-samarbeidet på prøve. Totalt har åtte medlemsland, inkludert Slovenia, Italia, Danmark, Ungarn, Østerrike, Frankrike, og Norge, allerede gjeninnført grensekontroller helt eller delvis.

I Norge er grensekontrollen skjerpet på ferger fra Danmark, Sverige og Tyskland, og ordningen fra 2015 er forlenget frem til mai 2024, til tross for motstand fra EU-kommisjonen. Ifølge Schengen-avtalen kan slike tiltak kun innføres i helt ekstraordinære tilfeller og etter samråd med kommisjonen, men flere land ser ut til å ha omgått disse reglene.

Tineke Strik, parlamentariker fra De Grønne i EU-parlamentet, beskriver situasjonen som en «stor lovløshet» ettersom reglene ikke følges.

Det er betydelige ulikheter i hvordan grensekontroll praktiseres på tvers av medlemslandene. Mens kontrollene mellom Sverige og Danmark er knapt merkbare, opplever reisende mellom Østerrike og Slovenia lange ventetider.

EUs justisministre skal møtes i Luxembourg for å diskutere denne alvorlige utviklingen, og Norges justisminister Emilie Enger Mehl vil være til stede. Det er viktig å merke seg at mange medlemsland forventes å ta opp temaet med bekymring.

Debatten har også pågått i EU-parlamentet, der representanter uttrykte kraftige bekymringer over Tysklands handlinger som «arrogante» og «farlige». Polens statsminister Donald Tusk har kritisert den polsk-tyske grensen som uakseptabel, og mener det representerer en de facto suspendering av Schengen.

Til tross for økningen i grensekontroller, har Frontex rapportert at antallet illegale grensekryssinger har falt med 40 prosent i år. Dette stiller spørsmål ved behovet for de strenge tiltakene som er innført.

Migrasjon vil også være et sentralt tema på justisministermøtet, hvor det diskuteres revisjon av direktivet for retur av illegale migranter. 17 land har gått sammen for å be om strengere og klarere regler for returer, og mange ser dette som en viktig del av EUs asylpakt. Dagens returdirektiv stammer fra 2008, og et behov for oppdatering er åpenbart.