Lewis Hamilton, den sjudobbelte verdensmesteren i Formel 1, åpner seg nå om sin lange kamp mot depresjon, som har plaget ham i mange år. I et ærlig intervju deler Hamilton sin historie om hvordan han har slitt med mental helse siden tenårene.

– Jeg har konkurrert siden jeg var seks år gammel, og presset fra racingverdenen, kombinert med mobbing på skolen, har hatt en stor innvirkning på meg. Jeg følte at jeg ikke kunne åpne meg for noen om det jeg gikk gjennom, sier Hamilton.

Han forteller at depresjonen begynte å vise seg da han var rundt 13 år gammel og at det var spesielt utfordrende i hans 20-årene.

– Man tror kanskje at suksess i Formel 1 er det viktigste, men bak den glamourøse fasaden har jeg hatt mine strider. Det var vanskelig for meg å ta tak i problemene, og ofte var det enklere å bare la være å snakke om dem, forklarer han.

Hamilton debuterte i Formel 1-sirkuset i 2007, og i 2008 ble han den første morkhudede sjåføren som vant verdensmesterskapet. Siden den gang har han hatt en strålende karriere, og i 2020 tangerte han rekordene til legenden Michael Schumacher med sine syv VM-titler.

Mye har endret seg for Hamilton i løpet av årene, og han føler at han er mer voksen nå enn han var tidligere i karrieren. – Åpenhet om mentale helseproblemer er viktig, og jeg håper å inspirere andre til å søke hjelp, sier han. Med sin åpenhet ønsker han å bryte stigmaet rundt mental helse, spesielt innen idrett.

Det er også viktig å merke seg at Hamilton har vært en forkjemper for sosial rettferdighet og mangfold, og han bruker sin plattform til å skape bevissthet om store spørsmål ut over racing, som teater, miljø og mental helse. Denne åpenheten kan være med på å bidra til en viktig samtale om depresjon, spesielt blant unge idrettsutøvere.