Hele 21 universiteter og høyskoler har samlet brukt mer enn 166 millioner kroner på et nytt IT-system som nå er blitt stanset før fullføring. Dette IT-prosjektet skulle revolusjonere saksbehandlingen innen universitets- og høyskolesektoren, men har endt i det som kan beskrives som en økonomisk fiasko.

De fire største universitetene, som NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges arktiske universitet (UiT), har bidratt med størst beløp. NTNU har betalt hele 27 millioner kroner, mens Universitetet i Oslo har brukt nærmere 25 millioner kroner. Universitetet i Bergen har sett kostnader rundt 17 millioner kroner, mens UiT har bidratt med rundt 16 millioner kroner.

Prosjektet ble stanset i sommer etter gjentatte forsinkelser, og det vokste frem en bekymring for at det ikke ville oppnå ønsket kvalitet. Ifølge Roar Tobro fra NTNU, som ledet styringsgruppen, er det viktig å understreke at pengene ikke er helt bortkastet, selv om prosjektet har vært kostnadskrevende.

"Nå må hver enkelt institusjon vurdere hva de kan hente ut av det potensialet som fortsatt finnes i prosjektet," sier Tobro.

Men hva betyr dette for fremtiden? Kan universitetene lære av denne erfaringen for å unngå lignende skjebner i fremtidige IT-investeringer? Det er en time out i prosjektet, men en mulighet for å revurdere hvordan teknologi kan implementeres i høyere utdanning. Med riktig tilnærming og samarbeid kan man kanskje unngå å tape flere titalls millioner i fremtiden.

Med den raske utviklingen innen teknologi er det helt nødvendig for utdanningsinstitusjoner å tilpasse seg, men hva er regningen igjen av en så stor investering bare for å kaste det bort? En grundig evaluering av prosjektet kan gi verdifulle innsikter – som vil være essensielle for å planlegge fremtidige prosjekter bedre.