Den første halve milliarden år etter big bang er kjent som «mørketiden» fordi stjernene ikke var gamle nok til å lyse opp universet. Det er derfor spesielt overraskende at ikke bare svarte hull, men også supermassive svarte hull, allerede eksisterte på dette tidlige tidspunktet.

Ifølge dagens teorier oppstår svarte hull når massive stjerner dør og deres kjerner kollapser. Denne prosessen fører til formidable gravitasjonsfelt som fanger alt materiale i nærheten. Etter hvert som mer masse tilføres, øker både tyngdekraften og massen av det svarte hullet, og det kan til og med svelge andre svarte hull for å danne supermassive svarte hull.

Imidlertid, ifølge den nåværende forståelsen av universets utvikling, skulle slike hendelser ikke finne sted før mye senere i tidslinjen. Likevel har teleskopet James Webb oppdaget supermassive svarte hull som trolig eksisterte allerede kort tid etter big bang.

Har svarte hull blitt født fra Hawking sine såkalte «frø»? Forskere har nylig publisert en studie som bekrefter en av Stephen Hawkings teorier, en idé han lanserte allerede på 1970-tallet. Hawking foreslo at det kunne eksistere svarte hull som ikke nødvendigvis oppstod som en følge av stjernedød, men heller fra små områder med ekstremt komprimert energi – det han kalte for «frø» – som ble dannet under de tidlige, kaotiske periodene etter big bang.

Astronomeren har gjort omfattende studier av små og store svarte hull, men har manglet en mellomstor klasse – inntil nå. Ifølge Hawking skulle disse frøene over tid utvikle seg til supermassive svarte hull ved å svelge materiell fra omgivelsene. I den nye studien simulerte forskere om hva som kunne skje dersom svarte hull ble dannet fra Hawkings frø.

Resultatene av simuleringene indikerer at det i teorien er mulig for et bestemt antall frø å dannes i områder av universet med høy tetthet og gravitasjon. Forskere er nå optimistiske og håper at fremtidige simuleringer av det tidlige universet vil inkludere modeller av Hawking-frø, i håp om at dette vil bidra til å løse det kosmiske puslespillet og kaste lys over opprinnelsen til de supermassive svarte hullene som observeres i dag. Spørsmålet mange stiller seg nå er: Kan dette være nøkkelen til å forstå universets mysterier?

Det er en tid for undring og spekulasjon når astronomer dykker dypere inn i det uutforskede, men konsekvensene av disse oppdagelsene kan være enorme for vår forståelse av kosmos.