Innføringen av lakseskatten nærmer seg, og det pågår nå intense diskusjoner om hvordan skattegrunnlaget skal fastsettes. Staten har engasjert et uavhengig organ, Prisrådet for havbruk, som har fått ansvaret for å sette en pris på laks som oppdretterne vil bli skattlagt etter.

I løpet av desember forventes den første fastsettelsen av lakseprisen, noe som vil gi oppdretterne klarhet i hva de kan forvente når det gjelder skattebelastning.

Oppdrettsselskapene føler imidlertid at det nye systemet skaper unødvendig administrasjon og at det signaliserer manglende tillit fra statens side. Spesielt har kravene om prisskjemaer og innrapportering skapt frustrasjon i bransjen.

For å etablere et skattegrunnlag krever staten informasjon om prisene fra oppdretterne. Denne innsamlingen danner grunnlaget for den fremtidige lakseskatten.

Det er imidlertid motstridende beretninger om kommunikasjonen mellom aktørene. Ola Oldernes, leder av Prisrådet, uttrykker skuffelse over at bransjen ikke har vært mer samarbeidsvillig:

«Vi har opplevd stort press fra næringen, og lakseseskapenes organisasjoner har vært lite åpne for en konstruktiv dialog», uttaler han.

På sin side mener Robert Eriksson, leder av Seafood Companies, at de aldri har blitt kontaktet av Prisrådet for samtaler.

Martine Werring-Westly fra sjømatorganisasjonen har også uttalt at de har sendt flere konstruktive innspill uten oppfølging fra Prisrådet.

I løpet av sommeren begynte Prisrådet arbeidet med å fastsette markedsprisen for laks og ørret ved merdkanten, en normpris som vil være avgjørende for lakseskatten. Samtidig jobber bransjegiganter som Lerøy og Mowi for å få eliminert behovet for Prisrådet.

Prisrådet hevder at oppdretterne ikke er interessert i å finne en løsning. Oldernes bemerker: «Jeg savner saklig og faglig argumentasjon fra kritikerne.»

I et relatert tilfelle unnlot Mowi å fylle ut de nødvendige prisrapportene i fire måneder, noe som førte til kritikk fra Fiskeridirektoratet for dårlig rapportering. Mowi har nå begynt å bruke teknologi for å effektivisere rapporteringsprosessen, men de fortsatte å kjempe mot det etablerte Prisrådet.

Beltestad, konsernsjef i Lerøy, uttrykker frustrasjon over det tidkrevende rapporteringssystemet og ser for seg en mer tillitsbasert tilnærming uten et separat prisråd. Han påpeker at oppdretterne tidligere har møtt mistillit fra myndighetene.

Statssekretær Erlend Grimstad synes det er tidlig å konkludere med at systemet ikke fungerer og lover at det vil bli mer automatisert i nær fremtid.

Ola Oldernes fra Prisrådet innrømmer at det tidligere har vært utfordringer med tidbruken for skjemaene, men hevder at prosessen nå er betydelig forenklet. «Nå tar det i snitt under 50 sekunder å fylle ut hvert skjema, og vi jobber kontinuerlig for å forbedre systemet ytterligere», sier han.

Debatten om laksepriser og skattesystemet er langt fra over. Oppdretterne ønsker å ha større innflytelse på verdsettingen av laksen, og det gjenstår å se hvordan myndighetene vil reagere på kravene om en mer tillitsbasert løsning. En ting er klart: spenningene mellom oppdretterne og staten vil fortsette å prege nyhetsbildet i tiden fremover.