Nå vil saken bli sendt tilbake til Oslo Tingrett for en avgjørende dom.

Efta-domstolen kom onsdag med sitt svar angående det omstridte forbudet mot innleie av arbeidskraft, et tema som har vært gjenstand for intense debatter i Norge. Forventningene var høye til om regjeringen ledet av Jonas Gahr Støre ville få kritikk for sin prestisjereform.

Imidlertid ga ikke Efta-domstolen en entydig konklusjon på de spørsmålene Oslo tingrett hadde sendt dem angående innleieforbudet.

Som NTB rapporterte onsdag ettermiddag, avklarte domstolen at innleieforbudet i seg selv ikke nødvendigvis står i strid med EØS-avtalen.

Likevel begynte det raskt å oppstå forvirring rundt hva denne uttalelsen egentlig betyr, og det er nå full uenighet blant jurister og politiske kommentatorer.

Saken vil nå bli vurdert av Oslo tingrett, som til slutt må avgjøre om de omstridte reglene er i tråd med EØS-retten.

Utdannings- og Integreringsminister Tonje Brenna uttrykte glede over Efta-domstolens uttalelse og mener den viser at Norge har rett til å ha restriksjoner på innleie så lenge de er godt begrunnet. "Vi har et ansvar for å sikre gode arbeidsforhold, og dette bekrefter at vi står på i vår linje," sa hun til Aftenposten.

Nikolay Skarning, representant for vikarbyråene som har saksøkt regjeringen, uttrykte imidlertid skuffelse over mangelen på en klar avgjørelse fra Efta-domstolen. Han fremhevet at statens bevisbyrde nå blir tyngre ettersom de må forsvare restriksjonene i lys av EØS-avisene om fri bevegelse av arbeidskraft.

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har fått med seg uttalelsen fra Efta-domstolen, og pressesjef Jarle Hetland sa at de vil bruke tid på å analysere dommen før de vurderer hvordan de skal forholde seg til de norske innleierestriksjonene.

Innleieforbudet er en sentral del av den rødgrønne regjeringens politikk og ble raskt innført av den daværende arbeidsministeren Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet. Dette har imidlertid resultert i omfattende juridiske utfordringer, da både 11 norske vikarbyråer og et polsk rekrutteringsbyrå har krevd erstatning på 50 millioner kroner.

Forbudet ble stilt spørsmålstegn ved etter at ESA åpnet sak mot Norge, som konkluderte med at forbudet muligens bryter med EØS-avtalen. ESA har kritisert forbudet for å være utilstrekkelig begrunnet og ment at det kan stride mot den frie etableringsretten.

I en tid hvor diskusjoner om arbeidsmarkedet og rettighetene til både arbeidsgivere og arbeidstakere er mer presserende enn noensinne, kaster denne saken lys på et av de viktigste politiske skilletegnene i Norge: Bør næringslivet kunne benytte seg av midlertidig arbeidskraft etter behov?

Mens regjeringen hevder at forbudet er innenfor det rommet EØS-avtalen gir, har både EU-kommisjonen og ESA vist støtte til de som er mot forbudet. EU-kommisjonen uttaler at forbudet er klar grenseoverskridende og bryter med prinsippet om fri etableringsrett, mens ESA mener at forbudet kun kan begrunnes av tvingende allmenne hensyn, noe som ekskluderer ønsket om flere faste ansettelser.

Oslo tingretts avgjørelse om å involvere Efta-domstolen kommer etter at regjeringsadvokaten frarådet dette, men retten så det som nødvendig å få svar på avgjørende spørsmål. Efta-domstolen skulle ikke avgjøre saken, men gi juridisk veiledning, og nå blir det opp til Oslo tingrett å anvende dette i den aktuelle saken.

Den videre utviklingen av denne saken vil utvilsomt fortsette å engasjere både politikere og arbeidstakere, og spørsmål om balansen mellom arbeidsrettigheter og økonomisk fleksibilitet står på spill.