Erlend Svardal Bøe (H) stilte viktige spørsmål til justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) om forsvarsevnen i Nord-Norge under et Storting-møte på mandag. Ministerens svar var vag, noe som vekker minner fra en tid preget av politisk handlingslammelse.

Bøe understreket betydningen av å styrke det militære forsvaret, med en særlig fokus på at mye av denne oppbyggingen må skje i Nord-Norge. Han framhevet at Forsvaret er helt avhengig av støtten fra det sivile samfunnet for å være effektivt. Det er bekymringsverdig at de sivile ressursene, som er avgjørende for totalberedskap, er ujevnt fordelt, spesielt i nord, ifølge rapporter fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Det finnes foreløpig ingen konkrete planer for en helhetlig samkjøring av militære og sivile ressurser. Regjeringen foreslår ikke spesifikke tiltak for Nord-Norge i den kommende totalberedskapsmeldingen. Bøe bemerket at dette er utilstrekkelig, og at det er avgjørende å styrke lokalt næringsliv og infrastruktur for å sikre nasjonal beredskap.

I sitt svar på Bøes spørsmål, insisterte Aas-Hansen på at storsamfunnet fra Oslo og Akershus vil støtte Nord-Norge, samtidig som hun påpekte at en ny avdeling av Heimevernet i Oslo og Akershus er blitt tildelt oppgaven med å forsvare Finnmark. Det er riktignok en lettelse å vite at det alltid kan finnes reservester fra Bærum dersom situasjonen skulle bli kritisk, men er dette virkelig tilstrekkelig?

Bøe viste også til problematikken rundt de rigide innkjøpsreglene som hemmer små og mellomstore bedrifter i nord fra å levere tjenester og produkter til Forsvaret. Eksempelet med Tromsø-baserte Drytech, som tapte kontrakten for å levere feltrasjoner, illustrerer dette godt. Regler om konkurranseutsetting betyr ofte at lokale aktører ikke får muligheten til å delta, til tross for at de har den beste kunnskapen om lokale forhold og behov.

Det er essensielt at staten anerkjenner og tilpasser innkjøpsprosessene for å styrke samarbeidet med lokale bedrifter. Lokale aktører står klare til å bidra og vil være en vital del av totalberedskapen, spesielt i en tid der sikkerhetstrusler øker.

Politisk er det viktig at det settes konkrete mål for samarbeid mellom Forsvaret og den lokale industrien. Det er ikke nok med vage løfter fra regjeringen. Folk i nord er klare for å bidra, men de trenger konkrete politiske løsninger som tar hensyn til deres unike situasjon og muligheter.

Forsvaret har allerede vært under press etter den enstemmige beslutningen i Stortinget om å styrke norsk totalberedskap, og den kritikken som har kommet fra Riksrevisjonen gjør det klart at det er på høy tid å revurdere prioriteringene for å involvere lokale aktører. Med det økende fokuset på beredskap, er de lokale folkene i nord klare for å spille en aktiv rolle. Den som klarer å formidle disse behovene på en overbevisende måte, vil utvilsomt vinne støtte i kommende valg.