I et banebrytende tiltak for å beskytte barn mot usunn mat, har Stortinget vedtatt at reklame for produkter som gulost og H-melk skal forbys. Dette initiativet kommer etter at Helse- og omsorgsdepartementet har lagt frem et forslag til ny forskrift som nå er på høring.

Helsedirektoratet har delt sine synspunkter og kritiserer ikke bare H-melk og gulost, men tar også sikte på å stoppe reklame for en rekke andre usunne varer. Deres vurdering viser at hele to av tre yoghurter på markedet har et sukkerinnhold som er for høyt til å markedsføres mot barn. Dette reiser spørsmål om hvordan matvarer vi gir barna våre påvirker deres helse.

Nye regler i sikte

Forskriften tar sikte på å skjerpe reguleringene ytterligere enn anbefalt av Helse- og omsorgsdepartementet, med fokus på produkter som har et høyere innhold av sukker og fett. Helsedirektoratet peker på spesifikke kategorier som vil bli berørt: - H-melk med over 1,8 prosent fett. - Ost med over 17 prosent fett, mer enn 1,3 prosent salt, eller sukker/søtstoff tilsatt. - Bearbeidet kjøtt og fjærfe med mer enn 4 prosent mettede fettsyrer eller 1,3 prosent salt. - Fersk og frosset kjøtt og fjærfe med over 17 prosent fett. - Smør med høyere enn 21 prosent mettede fettsyrer eller 1,3 prosent salt.

En undersøkelse av 156 ostetyper viste at hele 89 prosent ville være uaktuelle for reklame rettet mot barn. Dette inkluderer kjente merker som Norvegia, Jarlsberg og Synnøve Gulost. Grunnen til denne avgjørelsen er bekymringer kring helsekonsekvensene av tidlig eksponering for usunn mat.

Lettelser for brunost

Interessant nok har brunosten fått klarhet i reglene med hjemmel i Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger. Produkter som prim tilsatt jern og brunost vil fortsatt være tillatt å servere i barnehager, selv om reklamereguleringene strikes hardere. Dette viser en viss fleksibilitet i forskriftsutkastet, ettersom produktene er ansett som næringsrike.

Kritikk av kriteriene

Samtidig kommer det også kritikk mot forskriftens kriterier. Den tidligere journalisten Lars Magne Sunnanå uttrykker skepsis til reglene. Han mener at forbudet mot reklame for eksempelvis Grandiosa - som inneholder 4,2 prosent mettede fettsyrer - ikke nødvendigvis tar hensyn til tilsetningsstoffer eller graden av prosessering. Dette setter fokus på behovet for en mer nyansert vurdering av hva som utgjør sunn eller usunn mat for barn.

Det er klart at helsemyndighetene forsøker å ta tak i utfordringer knyttet til barn og kosthold, noe som er essensielt for en sunnere generasjon i fremtiden. Hvordan dette vil påvirke matindustrien og tilgjengeligheten av produkter for barn, gjenstår å se.