I en oppsiktsvekkende rapport avdekkes det at 53 personer er blitt flyttet fra sitt hjem uten samtykke de fem siste årene, og dette har skapt stor debatt om bruken av tvang i norske kommuner. Helseminister Jan Christian Vestre har nå uttalt at myndighetene må «snu alle steiner» i saken og følge opp anbefalingene fra Helsetilsynet og Helsedirektoratet.

Marita fra Herøy ble flyttet 45 mil til Toten, og hennes fortvilelse over å være fjernet fra sitt hjem er hjerteskjærende. I et lignende tilfelle ble Anita fra Siljan hentet med løfte om en «hyggelig utflukt», men endte opp plassert i en annen kommune uten at foreldrene hennes var informert.

Det har blitt avdekket at det er brukt paragrafen i Pasient- og brukerrettighetsloven for å rettferdiggjøre flyttingen, en lov som er ment at skulle brukes i tilfeller der personer ikke kan gi samtykke til helsehjelp. Helsejurister, blant dem jusprofessor Anne Kjersti Befring, kritiserer bruken av loven og understreker at flytting ikke faller inn under helsehjelp.

«Alle mennesker i Norge har krav på rettssikkerhet», sier Vestre, og poengterer at det er ugunstig at enkeltindivider blir flyttet mot sin vilje. Han innser alvoret i situasjonen og uttrykker nødvendigheten av en nasjonal gjennomgang av praksisen.

VGs undersøkelser har også avdekket at 107 personer med nedsatt funksjonsevne har blitt flyttet mot sin vilje, hvorav 53 har blitt flyttet uten tvangsvedtak. Dette reiser spørsmål om hvordan kommunene forvalter de rettighetene disse individene har til å velge hvor de vil bo. Vestre lover at regjeringen vil følge opp saken og om nødvendig iverksette tiltak for å beskytte rettighetene til de berørte.

Det er også blitt rapportert om at statsforvalterne i Møre og Romsdal og Vestfold og Telemark ikke har svart på henvendelser fra VG, noe som ytterligere kan indikere en manglende kommunikasjon og ansvarliggjøring innenfor systemet. Kommunene forklarer flyttingene som nødvendige for å sikre forsvarlige tjenester, men pårørende og berørte har en helt annen oppfatning av situasjonen.

Helseminister Vestre har fått spørsmål om hvorfor disse sakene har fått gå upåaktet hen, og han lover at det nå vil bli rettet et sterkere fokus på hvordan disse sakene håndteres i fremtiden.

Parallelt med denne saken, påpeker eksperter at det er nødvendig å revidere eksisterende lover og retningslinjer for å unngå fremtidige overgrep mot sårbare grupper.

Kan dette bli et vendepunkt for rettighetene til utviklingshemmede i Norge? Helseminister Vestre har tydelig signalisert at noe må gjøres, og at dørene for dialog med tilsynsmyndighetene er åpne. Det blir spennende å se hvilke tiltak som faktisk vil bli innført for å sikre at alle har mulighet til å bo der de ønsker.