(Nettavisen:) – Kiwi står overfor sterke anklager fra Rødt etter at det har blitt avdekket hemmelige prislister, som avslører overraskende høye marginer på frukt. Geir Jørgensen, næringspolitisk talsperson for Rødt, uttaler at forbrukerne blir holdt for narr. Det er en åpenbare ulikhet mellom innkjøpsprisene fra en uavhengig frukt- og grønnsaksgrossist og Kiwis hyllepriser, som antyder at de kan ha marginer på opptil 40 prosent.

Ifølge analyser kan prisene på ulike frukter være sjokkerende høye, med epler, lime og ingefær priset til 30 kroner per kilo, mens sitroner koster 27 kroner per kilo, og mango selges for opp til 18 kroner per stykk. Dette kan skape bekymringer om hvordan dagligvarekjeder opererer, spesielt når Kiwis reklame påstår at de tilbyr "Sunnhet til folket" og rabatter til Trumf-medlemmer.

Rødt fremhever at frukt og grønnsaker igangsetter unormalt høye påslag i forhold til innkjøpsprisene og bemerker at dette motarbeider politiske mål om en sunnere kosthold. De kritiserer også dagligvarebransjen for å "melke" de norske forbrukerne, og hevder at retter med sunne varer ofte er de dyreste, hvilket skaper sosiale ulikheter i matvaner.

Kritikken fortsetter med observasjoner om at man kan finne even høyere marginer på grønnsaker enn frukt, med paprika og tomater som koster 40 kroner mer per kilo i butikkene. I stedet for å fremme sunne valg, hevder kritikere at bransjen oppmuntrer til det motsatte, og dette nevnes som et samfunnsproblem som må tas tak i på politisk nivå.

Hanne-Lene Dahlgren, mat- og bærekraftsinfluencer, advarer om at de lave prisene på kjøtt og sukkerholdige produkter kan skade salget av sunnere alternativer som frukt og grønnsaker. Hun argumenterer for at det er nødvendig med insentiver for å oppmuntre befolkningen til å følge helsemyndighetenes kostholdsanbefalinger.

Kiwi svarer på kritikken med å påpeke at prisene som ble utført av Nettavisen ikke reflekterer virkeligheten av hva de betaler sine leverandører og at de ikke benytter seg av grossisten som har blitt nevnt i undersøkelsen. De understreker at de jobber for å senke prisene på sunn mat, men kritikken tyder på at utfordringene med matkjedens markedsmakt er langt fra avgjort.

Konkurrerende dagligvarekjeder og deres prispolitikk vil være et tema som sannsynligvis vil kreve mer oppmerksomhet fra både myndigheter og forbrukere fremover, med mål om å hindre at sunne matvalg blir en økonomisk byrde for vanlige folk. Er det virkelig en fremtid for tilgang til sunne og rimelige alternativer, eller vil vi se en fortsatt kamp mot dagligvaregigantene som dominerer markedet? Dette er spørsmålene vi må stille for å sikre en sunnere fremtid for alle i Norge.