Arshad Jamils påstand om at 16.000 norske muslimer besitter negative holdninger til jøder, gir et misvisende bilde og mangler solid grunnlag. Slike utsagn er problematiske både fra et statistisk og historisk perspektiv, og krever grundig gjennomgang for å belyse hvorfor denne konklusjonen ikke holder mål.

Jamil påstår at antisemittisme blant den norsk-muslimske befolkningen er på 8,3 prosent, mot 6,3 prosent i den totale befolkningen, og hevder disse tallene er hentet fra HL-senteret. Jeg har gått nøye gjennom den nyeste rapporten fra HL-senteret, publisert i 2024, og kan ikke finne disse påstandene noe sted. Det er derfor uklart hvilken rapport Jamil refererer til, noe som reiser spørsmål om påliteligheten i hans uttalelser og hvilke kilder han faktisk bygger sine påstander på.

Realiteten i tallene

I mitt tidligere debattinnlegg fra desember 2022, refererte jeg til svært forskjellige funn fra HL-senterets rapporter. Mens Jamils tall stammer fra februar i år, som ikke inkluderer data om norsk-muslimers holdninger, baserte jeg meg på en 2022-rapport som refererer til undersøkelser fra 2017. Dette viser et helt annet bilde: 26,8 prosent av norsk-muslimene uttrykte antisemittiske fordommer. 30 prosent støttet påstanden om at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser», og så mye som 43 prosent mente at «jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi». Denne overrepresentasjonen er ikke bare statistisk signifikant, men også dypt bekymringsverdig.

Til sammenligning mente bare ni prosent av den generelle norske befolkningen i 2017 at «jøder har for stor innflytelse over internasjonal økonomi», mens hele 43 prosent av norsk-muslimer delte denne oppfatningen.

Et institusjonelt paradoks

Det er både påfallende og urovekkende at HL-senteret har sluttet å rapportere om norsk-muslimers holdninger til jøder. Tidligere rapporter har vist en betydelig overrepresentasjon av antisemittiske holdninger i denne gruppen, og det virker merkelig at de nå velger å holde igjen informasjon. Er temaet blitt for politisk sensitivt? Ønsker de å unngå en nødvendig, men vanskelig debatt?

HL-senteret bør tenke over hvilket signal det sender ved å utelate slike viktige data, særlig når deres rapporter har vært en av de få pålitelige kildene til opplysning om dette komplekse temaet.

Historiske røtter og moderne manifestasjoner

Forholdet mellom jøder og muslimer har lenge vært preget av uvanlig spenning, til tross for forsøk på å fremstille det som harmonisk. Allerede på 600-tallet, under Muhammeds tid i Medina, ble jødiske stammer stilt overfor valget mellom konvertering, eksil eller død. I århundrene etter ble jøder i muslimske samfunn behandlet som dhimmier, annenrangs borgere underlagt spesielle restriksjoner og skattebyrder. Selv i den såkalte «gullalderen» var det systematisk diskriminering til stedet.

Dagens utfordringer

Negative holdninger finnes fortsatt i vår tid. For eksempel ble Imam Noor Ahmad nylig dømt for hatefulle ytringer mot jøder, og på Furuset T-banestasjon ble antisemittiske slagord observert. Slike hendelser er ikke isolerte tilfeller, men symptomer på et dypere problem.

Overrepresentasjonen av antisemittiske holdninger blant enkelte med norsk-muslimsk bakgrunn kan ikke ignoreres. Den krever målrettede tiltak som adresserer problemene direkte og effektivt.

Et konkret forslag

Den nylig publiserte handlingsplanen mot antisemittisme mangler presise og effektive tiltak. For å beskytte Norges jødiske minoritet, som aldri har utgjort en trussel mot samfunnet, bør planen oppgraderes med mer konkrete tiltak rettet mot moskéer som fremmer hat. Offentlig støtte til disse moskene bør knyttes til deres holdninger og praksis.

Dialog alene, som det Muslimsk Dialognettverk praktiserer med myndighetene, er ikke tilstrekkelig. Det trengs konkrete konsekvenser og kontinuerlig oppfølging av hva som foregår i slike miljøer. Inntil vi ser reelle endringer både i holdninger og handlinger, bør Arshad Jamil slutte å bagatellisere problemet med misvisende statistikk. En ærlig og fakta-basert debatt er nødvendig for å håndtere disse utfordringene.