Hortulanen, en vakker fugl som ligner på gullspurven, står nå i fare for å bli utryddet i Norge. Denne tynnhudede fuglen, som har en dårligere isolasjon mot kulde, har tradisjonelt søkt varmere områder. En ødeleggende skogbrann i Elverum på 1970-tallet skapte imidlertid gunstige levekår for Hortulanen i regionen, og arten blomstret i årene etter.

Trond Berg, en tidligere naturfilmskaper i NRK, husker hvor fascinerende det var å dokumentere denne fuglen for over 35 år siden. "Det var spennende å se hvordan de kom igjen år etter år, særlig ved Starmoen i Elverum. Men nå er situasjonen dramatisk annerledes," sier han.

Fuglen, som en gang var vanlig i kulturlandskapet, har vært i tilbakegang i flere tiår. Professor Svein Dale, som forsker ved NMBU, peker på en spesifikk årsak: bruken av kvikksølvbeiset såkorn på 1950- og 1960-tallet. Dette rammet hortulanen hardt, og med bestandene som ble så små og isolerte, klarte de aldri å komme seg etter den dødeligheten som oppsto den gangen.

Til tross for at arten tidligere holdt seg i Elverum og Sør-Hedmark, ble hortulanen i fjor bare observert på ett sted med to hanner som ikke klarte å tiltrekke seg hunner. Dette indikerer en kritisk nedgang, og eksperter regner med at hortulanen kan være utdødd i Norge innen få år.

De mer generelle årsakene til nedgangen inkluderer endringer i kulturlandskapet og forholdene i vinterkvarterene. I tillegg er det interessant å merke seg at franskmenn har et økende kulinarisk interesse for denne fuglen, noe som også kan påvirke bestanden.

Trond Berg reflekterer over tapet av naturmangfold. "Å oppleve naturen i en bestemt tilstand når man er ung, for deretter å se hva som er borte senere i livet, er en vond øyeåpner for hvordan tilstanden til vår natur er. Vi mister et stykke av vår felles arv," sier han. Svein Dale deler samme bekymring og påpeker at dette tapet er et tegn på en mer generell nedgang i naturopplevelser for oss mennesker.

Ifølge Miljødirektoratet har antallet fugler i norske kulturlandskap nær halvert seg siden årtusenskiftet. Mange fuglearter er i ferd med å forsvinne på grunn av menneskelig påvirkning, som fortsetter å forvandle landskapet og utkonkurrere naturlige habitater.

Hortulanens tilstand er et symptom på et mer omfattende problem. Arter som sanglerke, vipe og åkerrikse sliter også og står i fare for å forsvinne, mens sjøfuglene lider under overfiske og klimaendringer. Det er på høy tid for oss alle å ta ansvar for å bevare de gjenværende fuglearter og vårt unike naturmangfold – før det er for sent.