Flommen i Valencia er den mest katastrofale naturkatastrofen Spania har opplevd på over 100 år. Denne tragedien har forårsaket flere hundre dødsfall, ødelagt viktig infrastruktur og resultert i store tap av jordbruksavlinger. Mange eksperter peker på at de ekstreme værforholdene er et direkte resultat av menneskeskapte klimaendringer. I tillegg til de fysiske ødeleggelsene har også politiske spenninger blusset opp i flommens kjølvann.

Bare timer etter flommen begynte høyreorienterte partier som Vox å kritisere regjeringen for håndteringen av krisen. Vox beskrev myndighetene som «inkompetente» og «ondskapsfulle». I tillegg til dem har også den ytterliggående ungdomsorganisasjonen Revuelta hevdet at de sender frivillige til berørte områder for å hjelpe ofrene, særlig med fokus på nasjonalitet og identitet.

Ifølge spanske medier har tragedien i Valencia utløst en intens konkurranse blant høyreekstreme grupper som ønsker å rekruttere nye tilhengere. Dette er ikke bare en reaksjon på naturkatastrofen, men også et forsøk på å kapitalisere på den sterke frustrasjonen mange føler over regjeringens håndtering av situasjonen.

Miljøpolitikken er blitt et nytt kampfelt, der høyresiden prøver å ta eierskap over bærekraft og naturvern, ideer som tradisjonelt har vært assosiert med venstresiden. For eksempel erklærer nynazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen at de ønsker å fremme en «mer naturvennlig tankegang», noe som viser at de forsøker å skape et bilde av seg selv som beskyttende overfor miljøet, til tross for deres rasistiske ideologier.

Fra et akademisk perspektiv bekrefter forskere at denne strategien er farlig, ettersom den bidrar til å omdefinere den offentlige debatten rundt viktige sosiale spørsmål. Venstresiden, som har vært den dominerende stemmen når det kommer til klimakrisen og dyrevelferd, må nå være årvåken for å unngå å miste terreng i denne kampen.

Maria Darwish, som har forsket på høyreekstreme bevegelser i Europa, advarer om at dersom demokratene ikke raskt fremmer konstruktive løsninger på klimakriser, vil flere henvende seg til autoritære grupper som påstår å ha løsningene som mangler i det demokratiske systemet.

Konsekvensene av denne politiske kampen er tydelige: venstresiden må finne nye måter å kommunisere på, og ikke la den høyreorienterte retorikken dominere. Hvis ikke kan det resultere i at gapet mellom folk og politiske beslutningstakere bare vokser, og dermed gi rom for et høyreside som utgir seg for å være mer folkelig og i stand til å løse vanlige folks problemer. Nøkkelen ligger i å skape inkluderende og handlingsorientert politikk som direkte adresserer bekymringene til vanlige mennesker.

Som vi har sett i Valencia, kan katastrofer ikke bare føre til umiddelbare ødeleggelser; de kan også endre det politiske landskapet og skape nye utfordringer som krever akutte og effektive svar fra både ledere og det politiske systemet.