Oppsummering

Høysterett har foretatt en viktig beslutning ved å gi påtalemyndigheten rett til å inndra biler knyttet til ulovlig kappkjøring, et problem vi har sett en økning av på de norske veiene. Dommen kommer som et svar på en sak fra fjoråret, der en mann ble dømt til 60 dagers fengsel og fikk førerkortet inndratt i 38 måneder, etter å ha deltatt i en dramatisk kappkjøring på E18.

Den pågjeldende mannen kjørte en BMW, som nå vil bli inndratt som en del av straffereaksjonen. Saken ble realiteten etter at mannen anket, men både lagmannsretten og Høysterett opprettholdt avgjørelsen.

Knut Smedsrud, leder av Utrykningspolitiet, uttrykker sin gleder over avgjørelsen:

– Det er en klok og god dom. Vi har lenge hatt behov for flere virkemidler for å takle grove trafikkforseelser, og denne avgjørelsen kan bane vei for å innføre mer strenge tiltak som vi ser i Danmark.

Men hva innebærer dette i praksis?

I Danmark har de en lov som tillater politiet å beslaglegge og selge biler fra villmannskjørere, noe som ikke finnes i norsk lovgivning i dag. Smedsrud har uttalt at de ønsker en lignende tilnærming i Norge.

Med økende problemer knyttet til villmannskjøring, mener de at inndragning av kjøretøy i ekstreme tilfeller kan være nødvendige tiltak. Høysterett la vekt på allmennpreventive hensyn og begrunnet inndragelsen med at det er nødvendig for å forebygge fremtidige overtredelser.

Det har vært en økning i rapporter om alvorlige trafikkforseelser, og politiet ser dette som et alvorlig problem. Utrykningspolitiet etterlyser større handlingsrom for å kunne beslaglegge kjøretøy ved slike overtredelser. En arbeidsgruppe opprettet av Samferdselsdepartementet jobber nå med å utrede mulighetene for innføring av slike tiltak, og de forventer at arbeidet vil være klart innen 2024.

Kritikk fra jusprofessorer

Imidlertid er det flere jusprofessorer som stiller spørsmål ved lovligheten og hensiktsmessigheten av Høysterett sin beslutning. For eksempel mener Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo at inndragningen kan skape presedens uten tydelige retningslinjer.

Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen er også skeptisk til å innføre automatiske inndragningsregler ved alvorlige overtredelser. Han påpeker at inndragning av eiendom må vurderes i hver enkelt sak, ettersom det berører menneskerettigheter.

Oppfordring til endringer

Det er tydelig at det er en del uenighet om veien videre. Selv om Høysterett setter en viktig presedens, er det opp til lovgiverne å vurdere nødvendigheten av lovendringer som kan gi politiet bedre muligheter til å håndtere slike krevende situasjoner på veiene.

Kan dette være starten på en ny æra for trafikksikkerhet i Norge? Debatten er i gang, og vi følger utviklingen.