Vinterens strømrpriser har igjen utløst en intens debatt om utbyggingen av fornybare energikilder som sol og vind. I forrige uke opplevde England en alvorlig situasjon der de nærmet seg en systematisk nedstengning av strømnettverket, i stor grad på grunn av kalde og vindstille forhold.

Heldigvis slapp britene med skrekken, men strømkostnadene skjøt i været. Tyske medier har i etterkant uttrykt bekymring for hvordan væravhengig strømproduksjon påvirker både husholdninger og industri, spesielt når det kommer til elektriske biler som trenger stabil energiforsyning.

Det blir nå tydelig at Tyskland faktisk kan stå overfor en krise hvis nabolandene følger deres for eksempel med nedlegging av atom- og kullkraftverk. Teknologiredaktøren i Frankfurter Allgemeine, Michael Spehr, advarer om at hvis snøvær og lite vind fortsetter å dominere, vil den uforutsigbare strømprisstrukturen kunne skade industrien.

I Norge er det også bekymringer om strømforsyningen i fremtiden, ettersom nettselskapene advarer om at bedrifter vil måtte redusere produksjonen i perioder med lav strømproduksjon. Det kan bety måneder uten tilstrekkelig strøm, som kan svekke vår industri totalt sett.

Kjernekraft, som ikke er avhengig av værforhold, er nå mer på agendaen enn noen gang. Den kan levere stabil energi hele døgnet året rundt, noe som er en betydelig fordel for kraftsystemet vårt, spesielt med tanke på de store variasjonene i strømforbruket mellom sommer og vinter.

Norge opplever også en unik utfordring i form av lavt strømforbruk om sommeren, hvor solkraft og elvekraft ofte produserer mer enn det som trengs, noe som fører til dramatiske prisfall. Så, hva ville skje om vi byttet ut vår vindkraft med kjernekraft?

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight har de klare meningene: Å erstatte væravhengig vindkraft med kjernekraft vil føre til mer stabile strømpriser og en sikrere strømleveranse i de periodene når forbruket er på sitt høyeste.

Imidlertid vil Norge fortsatt være påvirket av energiprisene i nabolandene, og vi kan forvente en tydeligere prisforskjell mellom sommer og vinter på grunn av vårt forbruksmønster.

Lilleholt deler også sine tanker om hvordan fremtidens strømmarked kan utformes; han mener vi bør ha et energisystem delt inn i tre deler: væravhengig produksjon (vind, sol og elvekraft), basisproduksjon (kjernekraft), og regulert vannkraft for å håndtere svingninger.

Det er viktig å merke seg at dersom Norge ønsker å utvikle en robust kjernekraftsektor, kan det kreve investering i flere kjernekraftverk for å oppnå stabil energiproduksjon, spesielt ettersom behovene for energi forventes å øke de nærmeste tiårene.

Lilleholt konkluderer med at et optimert kraftsystem vil kunne opprettholde leveringssikkerhet bedre enn dagens system basert utelukkende på vann- og vindkraft, som bare vil bli mer utfordrende med fremtidige forbrukstrender. Spørsmålet står nå: Er Norge klare til å ta steget mot kjernekraft for å sikre en stabil og bærekraftig energifremtid?