Ifølge nylige rapporter fra SSB mottok ukrainske flyktninger i Norge imponerende 16 prosent av den totale sosialhjelpen i 2023, noe som utgjør hele 1,6 milliarder kroner av en totalutbetaling på nær 10 milliarder kroner. Dette har ført til at politikere som Frp-leder Sylvi Listhaug har uttrykt bekymring for de økende kostnadene i forbindelse med sosialhjelp.

Sammenlignet med Sverige, hvor flyktninger fra Ukraina opplever langt lavere nivåer av sosialstøtte (kun 2.163 kroner i måneden), havner Norge i en særstilling med sin generøse introduksjonsstøtte på 18.579 kroner per måned. I tillegg har ukrainske flyktninger i Norge rett på bostøtte, skolegang for barn, norskopplæring, samt full helserettighet, noe som gir dem et omfattende sikkerhetsnett i en vanskelig tid.

Flyktninger som ankommer Norge deltar ofte i et introduksjonsprogram som varer i omtrent seks måneder og gir dem en viss økonomisk støtte. Avdelingsdirektør i Nav, Jan Erik Grundtjernlien, understreker at mange flyktninger ikke har rettigheter til folketrygd ytelse, noe som forklarer den høye bruken av sosialhjelp blant denne gruppen.

Til tross for at alle oppfordres til å søke arbeid, kan flyktninger fortsatt motta sosialhjelp selv om de takker nei til jobbtilbud, avhengig av en individuell vurdering av hver enkelt sak. Dette reiser spørsmål om hvilke alternativer de har til å forsørge seg selv, og hva som skjer med dem som ikke finner arbeid etter endt introduksjonsprogram.

Ifølge undersøkelser fra Fafo viser det seg at den norske ordningen er mer langsiktig, i motsetning til Sverige, hvor mange flyktninger presses inn i lavtlønnet svart arbeid. Ti flere ukrainere opplever finansielle vansker i Sverige, noe som tvinger dem til å akseptere jobber med lav lønn.

Det er viktig å merke seg at Nav forventer at de som kan arbeide, gjør det så raskt som mulig for å bli selvforsørget. Denne forventningen er særlig viktig i lys av den pågående konflikten i Ukraina, da mange flyktninger planlegger å reise tilbake til hjemlandet når forholdene stabiliseres. En gjennomgang av supportstrukturen i Norge viser at det legges betydelig vekt på å oppgradere kvalifikasjoner og tilby korte kurs for å legge til rette for rask ansettelse.

Som Guri Tyldum, migrasjonsforsker ved Fafo, påpeker: «Det er avgjørende at vi ikke ser på ukrainske flyktninger som en annenrangs borgergruppe. Behandlingen de mottar har stor innvirkning på deres framtid og muligheter i arbeidsmarkedet.» I tillegg er situasjonen i Ukraina en viktig faktor for flyktningenes beslutning om retur, og mange ser på viktigheten av bedre språkkunnskaper og langsiktige muligheter som en del av deres integrering i det norske samfunnet.