Norge står overfor en energifremtid som krever strategiske valg for både privat og industrielt forbruk. I lys av økende strømpriser har regjeringen begynt å diskutere CO2-kompensasjon, et tiltak som er kritisk for å sikre at norsk industri kan opprettholde konkurranseevne i årene som kommer.

Energi er selve livsnerven i vårt samfunn. Det har vært en betydelig ressurser i vår utvikling, fra kraftkrevende industri til hverdagsbruk i hjemmene våre. Dette må vi ikke ta for gitt. Uten tilgang til stabil og rimelig energi er det vanskelig å opprettholde livskvaliteten vi er vant til, og vi vil også oppleve økonomiske utfordringer som kan ramme vanlige folk.

Det er nesten ufattelig å tenke på, men flere eksperter advarer om at en liten økning i strømprisen kan føre til store økonomiske konsekvenser. For eksempel kan en økning på bare 1 øre per kilowattime resultere i flere titalls millioner kroner i ekstra kostnader for industrien. Dette setter vårt energisystem på prøve.

Så hvordan forbereder vi oss på fremtiden? Vi må vurdere ulike energikilder; vann-, vind-, solkraft, og til og med atomkraft er alt på bordet. Hver av disse alternativene kommer med sine egne utfordringer, men det er klart at vi må øke energiforsyningen, spesielt med tanke på de ambisiøse klimaplanene vi har. Det er også viktig å huske at alle energikilder påvirker naturen på ulike måter, og vi må være forsiktige med hvordan vi griper inn.

En av Norges mest verdifulle ressurser er vannkraften, som har vært en stabil søyle i vår energiproduksjon i mange tiår. Ved starten av det forrige århundret, fant kraftkrevende industri sitt grunnlag i vår tilgang til kraft og isfrie fjorder. Det er nødvendig å anerkjenne at vi har bygget vår velferd på denne energiformen, og vi må fortsette å investere i den.

Statistikk fra 2022 viser at kraftforedlende industri skapte en verdiskaping på 68 milliarder kroner og sysselsatte 22.000 personer. Dette understreker hvor viktig det er å støtte industrien vår og sikre at de har tilgang til energi.

Sverige, for eksempel, har kun tre vernede vassdrag, noe som står i kontrast til Norges 390. Denne forskjellen reiser spørsmål om hvordan vi kan finne en bedre balanse mellom bevaring og industriell utvikling.

Når vi vurderer sol- og atomkraft, må vi erkjenne at selv om disse er mulige fremtidige løsninger, er realiseringen av dem lang unna. Spørsmålet er om vi har tid til å vente, gitt den økende etterspørselen etter energi.

Vindkraft er en annen brennhet debatt. Mens noen mener det skader miljøet, argumenterer andre for at det kan være et supplement til vår eksisterende vannkraft. Er vi villige til å investere i mer vindkraft hvis det sikrer at vi har energien vi trenger i fremtiden?

Det er på tide å tenke på hvordan vi skal møte fremtidige energibehov. Norge er en del av det internasjonale energifellesskapet, og vi må samarbeide for å finne bærekraftige løsninger som ivaretar både næringsliv og miljø.

Kraftforedlende industri er essensiell for sysselsetting og verdiskaping i landet. For oss å utvikle vårt samfunn videre, må vi ta grep for å sikre at denne industrien fortsetter å blomstre. Vi må bruke norsk energi på en smart måte, for å opprettholde både arbeidsplasser og livskvalitet, også i de mindre samfunnene som Mosjøen og Lista. Det er ingen tvil om at dette vil kreve samarbeid, innovasjon og en vilje til å ta tøffe valg for fremtiden.