– Jeg tenker først og fremst på min egen helse og ikke minst helsen til barnet mitt, sier Ann-Karin Både fra Stavanger.

For mange år siden bestemte hun seg for å kvitte seg med plast i hjemmet. Kjøkkenskuffen hennes vitner om dette valget.

– Jeg har gradvis byttet ut plastredskaper med stål og tre, fortsetter hun.

Ny forskning bekrefter at dette kan være et klokt valg.

Mat forurenses av mikroplast

På Mekjarvik i Rogaland finnes Norce og North Atlantic Microplastics Center (NAMC). Her har forskere simulerer matlaging med forskjellige metoder for å undersøke hvordan mat kan bli forurenset med mikroplast.

– Vi har gjenskapt prosesser som oppvarming, avkjøling, blanding og skjæring for å forstå hvordan maten blir utsatt for mikroplast, sier Alessio Gomiero, seniorforsker og vitenskapelig koordinator ved NAMC.

Forskerne bruker et infrarødt mikroskop for å studere mikroplastpartikler som er mindre enn fem millimeter.

– Jo mindre partikler er, dess lettere er det for dem å trenge inn i kroppen vår, forklarer Gomiero.

Studienes resultater viser en betenkelig tendens.

– Hvis du daglig bruker kjøreutstyr laget av plast, kan dette medføre at du får i deg nærmere 5000 mikroplastbiter årlig! Gomiero påpeker at plast er i kontakt med maten vi spiser hver dag, og overraskende nivåer av mikroplast i maten vi inntar er et alvorlig problem.

Farligere enn vi trodde?

Mikroplast finnes i nesten alle miljøer på jorden, selv i isolerte områder som dyphavsgroper og isbreer.

– Mikroplast fra fjerntliggende steder kan komme fra steder som USA og ende opp i europeiske farvann, advarer Gomiero.

Intensiv forskning viser at mikroplast også finnes i menneskekroppen. Tidligere studier har avdekket mikroplast i blod, lever, nyrer, morsmelk og lungene, samt i menneskehjernen, ifølge The Guardian.

Men hva skjer egentlig med kroppen vår når vi inntar mat som inneholder mikroplast?

Ny forskning ved Sykehuset Innlandet er nå i gang for å undersøke dette nærmere. – Vi ønsker å identifisere sammenhenger mellom mikroplast og helseproblemer som hjerteinfarkt og hjerneslag, sier lege og professor Tor A. Strand.

Forskerteamet mener det er kritisk med flere studier for å fastslå klare relasjoner mellom plasteksponering og helse.

Forebygging er mulig

Så hvordan kan vi unngå at mikroplast havner i kostholdet vårt? Ja, sier forskerne.

– Selv om plastforurensning er en stor utfordring, kan vi redusere avtrykket vårt ved å endre vaner og velge alternative materialer, påpeker Gomiero.

Ann-Karin Både strever imidlertid med å unngå plast i hverdagen.

– Det er nesten umulig å unngå plastemballasje i butikken. Jeg prøver alltid å bruke mitt eget nett til frukt eller grønnsaker for å unngå plastposer, men det er en konstant utfordring, sier hun.

Hun har merket at det å leve et plastfritt liv krever mye planlegging og innsats.

– Jeg var engasjert og motivert til å kutte plast, men intensjonen min har dabbet av når det gjelder å finne produkter uten plastemballasje.

Alarmklokker ringer

Det er ingen tvil om at mikroplast er en reell trussel mot både menneskelig helse og miljøet. Flere eksperter roper nå varsku, og det trengs konkrete tiltak for å bekjempe mikroplast i hverdagen vår.

Med høyere bevissthet om effektene av mikroplast i mat og miljø, må vi som samfunn ta ansvar og skape endringer for å gi en tryggere fremtid.