Den kjente låtskriveren og sangeren Ina Wroldsen har opplevd en stor utfordring i sin karriere. I den første episoden av «Hver gang vi møtes», som ble sendt denne uken, framførte hun Carola sin kjære sang «Främling» og fikk nesten tårene til å trille på Carola, som var svært begeistret over tolkningen hennes.

Wroldsen, som har skrevet for store stjerner og er kjent som «den strenge» dommeren i «The Voice», deler nå åpent om den mentale og fysiske smellen hun opplevde for et par år siden. Hun innrømmer at hun i jakten på suksess og anerkjennelse glemte grunnen til hvorfor hun begynte med musikk – nemlig kjærligheten til kunsten og musikken, noe hennes terapeut har hjulpet henne til å innse.

– Det er fryktelig vanskelig å være snill mot seg selv. Jeg ville aldri snakket til en deltaker i «The Voice» på samme måte som jeg snakker til meg selv, forklarer Wroldsen dine egne indre kamper.

I 2017 ble hun kåret til årets internasjonale suksess under Spellemannprisen, men i 2019 opplevde hun det hun beskriver som en «tøff smell». Det hele toppet seg etter et hektisk år preget av stress og press, som resulterte i at stemmen hennes helt forsvant.

– Det føltes som om noen hadde gått inn i systemet mitt og slettet stemmen min. Plutselig var ikke pusteteknikker og klangrom tilgjengelige lenger, og jeg måtte lære meg å synge helt på nytt. Det var mye mer krevende enn da jeg var barn fordi jeg visste ikke lenger hva jeg sang for, sier Wroldsen.

Kjerneverdien i det å være artist for henne handler om å ha noe å si. Hun minner om hvor viktig det er å finne tilbake til den indre stemmen, noe hun endelig har begynt å gjøre igjen. Andre artister som deltar i «Hver gang vi møtes», som Thomas Dybdahl, deler hennes oppfatning om hvor personlig og sårbart det er å være artist i dagens musikkindustri.

Wroldsen beskriver hvordan presset har økt i bransjen, med krav om å være til stede på sosiale medier og stadig måtte skape innhold for å opprettholde sin popularitet. – Det er et umenneskelig press, spesielt når man da skal stille opp i programmer som dette, forteller hun.

Hun innså at det nå var på tide å ta steget og være med på «Hver gang vi møtes». – Jeg har brukt mye tid på å være redd, og jeg har kamuflert det som sinne. Men nå måtte jeg bare kaste meg ut i det, sier hun. Venninnen hennes, Maria Mena, delte sin erfaring med å turnere etter å ha fått barn, noe som inspirerte Wroldsen til å overvinne sin frykt.

Tilbakeblikket på tiden der stemmen hennes forsvant har gjort at Wroldsen reflekterer over sin egen selvverdi og hvordan hun har knyttet den til sangstemmen sin. Hun forklarer hvordan dette har påvirket henne dypere enn hun hadde forstått – da stemmen forsvant, mistet hun også en del av seg selv.

Nå jobber hun med å redefinere hvorfor hun synger, og hun har fått et nytt forhold til sin egen kreativitet. – Det har vært en slags musikalsk rehabilitering for meg, tilføyer hun.

Selv om hun kjente på frykt før hun skulle opp på scenen for å synge med Carola, har hun lært å håndtere usikkerheten. Wroldsen oppfordrer alle til å huske at bak enhver opplevelse av suksess er en menneske bak som kjemper med sine egne indre demoner.