Inflasjonen i Sverige har vært på en nedadgående bane det siste halvannet året, noe som har ført til at sentralbanken, Riksbanken, er godt i gang med å kutte rentene.

I september rapporterte den svenske prisveksten (KPI) en økning på kun 1,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, ifølge foreløpige tall fra Statistiska centralbyrån (SCB). Dette er betydelig lavere enn Riksbankens mål om en inflasjon på 2 prosent.

KPI med fokus på kjerneinflasjonen (KPIF), som ser bort fra renteutgifter, lå på 1,1 prosent. Dette tallet er det Riksbanken er mest opptatt av og innenfor hva analytikere hadde forventet, ifølge en Bloomberg-undersøkelse. I august var KPI på 1,9 prosent, mens KPIF var på 1,2 prosent.

Robert Bergqvist, seniorøkonom i SEB, mener at et rentekutt på 7. november er sikkert, men har notert seg en dempet appetitt på større kutt. Han antyder at Riksbanken nå må operere med både hastighet og fornuft.

“Det er for første gang siden desember 2021 at kjerneinflasjonen er nede på målet om 2 prosent,” påpeker Bergqvist.

Lars Kristian Feste, renteekspert i Lannebo Kapitalforvaltning, er også optimistisk og forventer et rentekutt på 0,25 prosentpoeng neste måned, til tross for at hva som kom fram fra Riksbankens siste møte var mer forsiktig. Feste mener dagens inflasjonstall må ligge under 1 prosent, særlig dersom Den europeiske sentralbanken (ESB) kutter renten i oktober.

Makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken tror på et enkelt kutt på neste møte, med dagens lave inflasjon som en medvirkende faktor. Hun bemerker at Riksbanken vil måtte ta hensyn til utviklingen i realøkonomien, der det er økt risiko.

Sentralbanksjefen har indikert at Riksbanken er svært oppmerksom på inflasjonen og den generelle økonomiske situasjonen. Riksbanken har senket renten tre ganger i år, senest til 3,25 prosent i september, og forbereder seg på mulige kutt også på de to gjenværende møtene i år.

Sammenlignet med Norge, hvor Norges Bank ikke forventer å kutte renten før tidlig neste år, har Sveriges lavere inflasjon og svakere økonomiske utvikling gjort at de handler raskere. Norge opplevde en inflasjon på 2,6 prosent i august, mens kjerneinflasjonen var høyere enn i Sverige på 3,2 prosent. Det er essensielt at økonomer forklarer årsakene til at Sverige kutter renten tidligere: lavere økonomisk vekst og høyere arbeidsledighet.

Nyhetene som følger med den svenske økonomien er av stor interesse, ikke bare for svenskerne men også for nabolandene. Kutt i renten kan ha mye å si for boliglånsrenter og kjøpeinteressen i boligmarkedet. Mange svenskerut fungerer nå med nervene i helspenn, usikkerhet om fremtidige økonomiske forhold hersker. Danmark og Norge har også viktige øye med situasjonen i Sverige, ettersom endringer i svensk politikk og økonomi ofte påvirker hele den nordiske regionen.

Riksbankens fokus på inflasjon og vekst vil trolig forme økonomisk politikk i hele Norden i tiden som kommer.