Inger-Mari Eidsvik (60) påstår hun ble ulovlig tvangsmedisinert – kjemper for å endre loven

Denne uken igjen en helt spesiell sak for retten i Oslo tingrett. Det norske rettssystemet skal nå ta stilling til om tvangsmedisineringen av en psykiatrisk pasient utgjorde et brudd på menneskerettighetene.

Inger-Mari Eidsvik (60) fra Ålesund hevder hun har blitt ulovlig tvangsmedisinert, skjerma og isolert flere ganger.

"For meg er det så uforståelig at vi møter mennesker i livskrise med tvangsmedisinering, isolat og beltelegging," sier hun.

Eidsvik, som første gang ble psykisk syk i 1988, ble innlagt på Hjelset i Molde, hvor det ble fastslått at hun var psykotisk. Hun ble holdt med makt mens hun fikk sprøyter med medisin som skulle gjøre henne bedre.

Hun opplevde lignende behandling flere ganger i ettertid, men mener at denne behandlingen forverret tilstanden hennes. I stedet argumenterer hun for at leger burde snakket med henne, gitt henne ro og latt henne sove ut.

"Vi blir rolige, vi blir håndterlige, men spørsmålet er: blir vi friske?" spurte hun retorisk.

Eidsvik mener ikke det finnes diagnoser som er alvorlige nok til å rettferdiggjøre tvangsmedisinering. "Jeg tror at hvis vi fikk tid, ro og trygging i gode relasjoner, ville vi finne tilbake til den vi er," sier hun.

Tidligere i år fastslåtte Høyesterett at det i realiteten ikke finnes rettspraksis knyttet til spørsmålet om tvangsbruk, og ga Eidsvik medhold i at behandlingen hennes fra 2014-2016 burde prøves i retten. Før dette hadde hun fått flere avslag fordi sakene hennes hadde vært foreldet.

Bjarne Snipsøyr hos Regjeringsadvokaten avviser at helsevesenet har brutt menneskerettighetene i behandlingen av Eidsvik. Han kommenterer at de forventer å utdype dette i retten.

"Vi oppfatter at Eidsvik hevder at selve loven om tvungent psykisk helsevern er i strid med menneskerettighetene. Staten er ikke enig i dette og mener at loven er i samsvar med menneskerettighetene, noe Høyesterett også har bekreftet i andre saker," skriver Snipsøyr i en e-post.

I 2020 ble nærmere 1800 nordmenn tvunget til å ta antipsykotiske medisiner, noe som har ført til økende debatter blant eksperter om muligheten for å bruke mindre medisin og mindre tvang.

Den internasjonale juristkommisjonen, som er partshjelper under rettssaken, hevder at Norge konsekvent bryter loven: "Konsekvensene av at psykisk helsevernloven praktiseres i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser er at personer underlagt tvungent psykisk helsevern utsettes for menneskerettighetsbrudd av den norske stat."

Inger-Mari Eidsvik beskriver sine turer på byfjellet Aksla med hunden Kompis som den beste medisinen for å håndtere sin psykiske helse. Det har nå gått åtte år siden hennes siste innlegging på en psykiatrisk avdeling. Til daglig arbeider hun i spesialisthelsetjenesten med rusomsorg og er overbevist om at hun ville vært ufør om hun hadde fulgt legens anbefalinger for medisinering etter tvangsinnleggingene.

Hun har tidligere deltatt i filmer og har engasjert seg i interesseforeninger for å kjempe mot tvang i psykiatrien. Nå er hun klar for å kjempe i retten.

"Jeg tar denne saken på stort alvor. Skammen er ikke min. Jeg håper å vinne fram og slippe å leve resten av livet i frykt for tvangsmedisinering," sier hun.

Det er verdt å merke seg at dette kan være en av de første sakene i sitt slag og potensielt kan lede til betydelige endringer i norsk psykiatrisk lovgivning. Denne saken kan sette søkelys på hvordan Norge håndterer psykisk sykdom og bruk av tvang, og kanskje kan det bane vei for bedre behandlingstilbud i fremtiden.