Ivo Vatnar, en 28 år gammel kvinne, har begitt seg ut på en unik reise. Med kun en bok i sekken, og verken penger eller smarttelefon, haiker hun over hele Norge.

– Jeg bare lurte på om du hadde en bok som jeg kunne få gratis? sier Ivo, som står foran disken i en Norli-butikk i Bodø. For de fleste kan dette virke helt utenkelig i et av verdens rikeste land, men for Ivo er det en nødvendighet. Hun mottar boken, som hun skal ha med seg på sin eventyrlige reise.

Motivasjonen bak reisen

Men hva motiverer en såpass ung kvinne til å kaste seg ut i det ukjente?

Ivo har startet et eksperiment i sitt eget liv. Hun har bestemt seg for å reise fra Norges nordligste kommune til den sydligste, kun ved å haike, tigge og be om hjelp underveis.

– Jeg gjør dette for å oppleve et annerledes eventyr, sier Ivo. "Det å leve enkelt og erfare hvordan det er å leve av andres godhet, gir meg en rik erfaring. Jeg lærer å håndtere ubehag, være kald, trøtt og sulten."

Opplevelser underveis

Hun har vært på reise i over en måned, og har fått oppleve både ubehag og eufori. Hver dag byr på nye utfordringer, og hun må stole på de hun møter.

– Jeg er i mitt ess akkurat nå. Jeg elsker dette og hater det på en gang, forteller hun. "Men man blir aldri vant til å være i en slik utsatt situasjon; det er alltid en følelse av usikkerhet."

I løpet av reisen har hun fått mat, husly, og til og med en treretters middag fra Hurtigruten helt gratis. Ivo påpeker at det er en vanskelig balanse mellom å be om hjelp og misbruke andres ressurser.

Menneskelig kontakt og selvrefleksjon

– Føler du at du snylter på folk, eller gir du noe tilbake? spør hun. "Jeg gir ingenting materiell tilbake, men jeg gir medmenneskelighet. Det oppstår en menneskelig kontakt som ofte gjør opplevelsen berikende for oss begge."

Hun avviser fullstendig bruken av en smarttelefon. I stedet har hun en enkel telefon som kun kan ringe og sende meldinger. Ivo solgte sin iPhone for over ett år siden, en beslutning hun aldri har angret på.

Liv uten smarttelefon

– Hvordan er livet uten? spør hun. "Det er deilig. Jeg føler meg mer til stede, og tiden føles som min egen. Uten distraksjoner kan jeg fokusere på det som virkelig betyr noe: menneskelig kontakt."

I dag er mange av oss avhengige av smarttelefoner, med unge mennesker som bruker dem i snitt ni timer om dagen. For Ivo er det viktig å utfordre seg selv til å bruke sansene og oppmerksomheten på virkeligheten rundt henne.

Refleksjoner om oppmerksomhet

Hun uttrykker: – Vi sløser med vår mest dyrebare ressurs, vår oppmerksomhet. Det er denne oppmerksomheten som gir liv. Smarttelefonen er livløs, den tar mer enn den gir.

Reisen mot Lindesnes

På reisen beveger Ivo seg sørover, og hun tar kontakt med alle hun møter. – Jeg leser, går, og prøver å verve samtaler med alle som møter blikket mitt. Jeg har opplevd mye ensomhet, tristhet og frustrasjon. Den menneskelige kontakten er essensiell for meg.

I løpet av reisen har hun reflektert over sitt valg. – Noen ganger spør jeg meg hvorfor jeg ikke bare tar en vanlig jobb i Oslo, men jeg lærer å tåle disse følelsene og møter folk som er villige til å åpne dørene sine for meg.

Målet hennes er å nå Lindesnes, men hun er kjent for å ha mange morsomme aktiviteter planlagt underveis, som bungee jumping og fallskjermhopping, alle uten kostnad.

Avsluttende tanker

– Jeg tror på at hvis jeg spør med selvtillit, så vil folk være villige til å gi meg muligheten til å oppleve disse eventyrene. Det handler om å være trygg på det jeg ønsker, slik at jeg kan ta med meg denne energien tilbake til samfunnet etterpå.

– Hvordan vil du beskrive deg selv nå? spør hun. Dette spørsmålet gir Ivo muligheten til å reflektere over sin unike reise og de livsforvandlende erfaringene hun har gjort, og som hun fortsatt har foran seg.