Rapduoen Karpe, som er en av Norges mest populære musikkgrupper, har nylig blitt gjenstand for intens debatt etter deres kontroversielle holdninger til Israel. Med en stor kulturell påvirkning, har de tatt et klart standpunkt som går imot det som mange anser som grunnleggende demokratisk verdier.

Mange husker sikkert hvordan Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, en av frontfigurene i gruppearbeid, misbrukte 17. mai-talen på Eidsvollsbygningen til å kritisere Israel. Under denne anledningen hevet han sin stemme mot det israelske flagget og sa: "Jeg står her i dag og veiver det norske flagget, men jeg forbanner det israelske flagget."

Det er bemerkelsesverdig at en person, med familieopprinnelse fra Egypt, bruker en feiring av norsk demokrati til å kritisere et land som står for de samme verdiene. Med så mye oppmerksomhet rundt deres Israel-kritikk, har Karpe besluttet å avlyse en planlagt konsert i Dubai, noe som har rystet både fans og mediehus.

Den opprinnelige planen var at Karpe skulle opptre på musikkfestivalen Coke Studio Live i helgen, og bli de første nordmennene som sang på norsk på en stor arena i Midtøsten. Men avlysningen kom med en spesifikk begrunnelse: de ønsket å markere sin avsky mot Coca-Cola, arrangøren, som er assosiert med BDS-bevegelsen (Boycott, Divestment and Sanctions) rettet mot Israel.

"Vi har aldri avlyst en konsert i løpet av vår 25 år lange karriere, men å vise solidaritet med BDS-bevegelsen har alltid vært i kjernen av våre prinsipper. Det gir oss ikke noe annet valg," skrev de på Instagram.

Det er interessant å merke seg hva som egentlig ligger til grunn for deres boikott. Mange norske kunstnere har brukt stemmene sine til å kjempe for menneskerettigheter i arabiske diktaturer, men Karpe velger tilsynelatende å fokusere ensidig på Israel samtidig som de ignorerer grove menneskerettighetsbrudd i andre deler av verden.

Deres kritikk av Israel reiser spørsmålet om dobbelmoral. Hvordan kan de stå opp for rettigheter i ett demokrati samtidig som de er villige til å ignorere forfølgelse og undertrykkelse i muslimske diktaturer? Homo- og kvinneforfølgelse, arrestasjon og tortur av menneskerettighetsaktivister – disse problemene ser ut til å gå under radaren i Karpes retorikk.

Mens de kaster stein på Israel, ser de ut til å glemme at de faktisk har muligheten til å påvirke situasjonen til de undertrykte i arabiske land også. Mange spør seg nå: Er dette virkelig konsistent med prinsippene om menneskerettigheter og støtte for alle forfulgte grupper?

Karpe står nå i skuddlinjen for sin angivelige selvmotsigelse, og debatten om homofili, kvinnefrigjøring og menneskerettigheters tilstand i både Israel og den arabiske verden har aldri vært mer aktuell. Hvilke verdier velger Karpes forkjempere å fremme i fremtiden? Dette er spørsmål mange forventer svar på.