Jeg satt nervøst i en stor panservogn, holdt meg fast i tauet som hang fra taket. Vi kjørte raskt over de humpete veiene innover i jungelen i Kamerun, vel vitende om at de siste dagene hadde vært fylt med frustrasjon. Begrepet «afrikansk tid» er tydelig representert av de kamerunske myndighetene, som konsekvent varslet om noe som skulle skje «i morgen», men som aldri skjedde.

Det var derfor en lettelse da en militærpickup kom og hentet meg og fotografen Luke. Vi ble fraktet til den engelskspråklige delen av Kamerun, og fra det øyeblikket gikk ting raskt.

Den beryktede mandagen

Innføringen av mandatet om at mandager er spøkelsesby-dager for separatistene i regionen er bare en av mange merkelige aspekter ved denne konflikten, som neppe får omtale i media. Separatistene, som ofte er ledet fra utlandet, ønsker å vise sin makt ved å stenge ned samfunnet, og truende meldinger blir sendt ut til de som ikke følger reglene.

Mange civils var kommet i en forferdelig situasjon, og frykt blir brukt som verktøy til å opprettholde kontroll. Under min reise, opplevde jeg at gatene var stille og tomme, et klart tegn på at folk overholdt reglene for ikke å møte straff.

Den norske forbindelsen

Jeg har lenge hatt et ønske om å utforske det engelskspråklige Kamerun, også kjent som Ambazonia, for å bringe oppmerksomhet til en krise som sjeldent nevnes i nyhetene. Det er også betenkelig at mye av det som skjer her, slik som portforbud mandager, er styrt av personer i utlandet. En av dem, mistenkt for å være en sentral aktør, bor i Norge.

Den norske forbindelsen var den primære historien mens vi reiste innover i jungelen, men situasjonen skiftet dramatisk. På onsdag ble denne mannen arrestert i Norge, siktet for å ha oppfordret til drap på sivile i Kamerun. Identiteten hans er fortsatt ikke offentliggjort.

Rapportering fra en brennende krise

Ferden vår tok oss forbi tomme skoler og nedbrente sykehus. Vi så frustrasjonen i øynene til de sivile. De lever i et område der regjeringen kjemper mot separatistene. Begge parter kommuniserer at hvis du ikke er med dem, er du mot dem. Dette setter vanlige mennesker i en nærmest umulig situasjon.

Det er vanskelig for en journalist å navigere i slikt kaos. De som er villige til å snakke åpent er ofte partene i konflikten selv. Det blir klart at ingen av versjonene kan være fullstendig sanne. Dette skaper forvirring og frustrasjon, og vi ender opp med bare fragmenter av sannheten.

Uventede hindringer

Til tross for de mange utfordringene klarte vi å gjennomføre vårt arbeid i konfliktområdet, alltid under overvåkning av militære. Kamerunske soldater har fått kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner for overgrep mot sivile, så det føltes risikabelt å reise med dem.

Det var også meningen å stille flere kritiske spørsmål til regjeringen, men arrestasjonen i Norge endret planene våre. Dette tvang oss til å publisere sakene raskere, mens verdens øyne var rettet mot en hurtig eskalerende krise i Midtøsten. I slike øyeblikk er det vanskelig å fange oppmerksomhet for kriser i Afrika.

Et varsel fra naturen

Turene til det engelskspråklige Kamerun endte med en uforglemmelig helikoptertur. Jeg så ned på et frodig landskap, oppdager de små landsbyene spredt utover. Men bak skjønnheten lurte mørke skyer. Disse kontrastene får meg til å tenke at naturen kanskje sender en beskjed. Det er på høy tid at verden ser disse glemte konfliktene og tar handling.