Kamp mot diskriminering i Forsvaret: Ungdommer krever rettferdighet
2024-11-23
Forfatter: Jakob
Ungdommer med flerkulturell bakgrunn opplever en idynamisk situasjon etter oppsigelser av innkallinger til førstegangstjeneste. Mange uttrykker frustrasjon over hva de oppfatter som en diskriminerende praksis i Forsvaret, der flere innkallinger blir trukket tilbake på grunn av forsinkelser i sikkerhetsklareringer.
Ine Eriksen Sørdeide, leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, har gått ut med en oppfordring til forsvarsminister Bjørn Arild Gram om å ta tak i situasjonen. "Forsvaret må gjøre individuelle vurderinger av hver sak, og prioritere raskere behandling av sikkerhetsklareringer.", sier hun i et intervju.
De to tenåringene, Gunde Tumelionis og Edrinn Brahimi, som har flerkulturell bakgrunn, fikk nylig innkallingene sine trukket tilbake bare to måneder før de skulle møte til verneplikt. Ifølge dem fikk de beskjed om at Forsvaret ikke hadde kommet til en avgjørelse i sakene deres, noe som ble opplevd som dypt urettferdig.
Forsvaret har i flere uttalelser innrømmet at de har personellmangel og lange behandlingstider, fakta som har ført til frustrasjon blant de berørte ungdommene. Dette er mer enn bare administrative hindringer; det handler også om fremtiden til mange unge mennesker som ønsker å bidra til samfunnet. I lys av den kommende styrkingen av militæret, som skal se en økning på 4600 ansatte frem til 2036, er det kritisk at alle mulige ressurser brukes effektivt.
Forskere og juridiske eksperter stiller spørsmål ved lovligheten av Forsvarets praksis. Jusprofessor Hans Petter Graver påpeker at forskjellsbehandling kan være ulovlig dersom det skaper urettferdighet. Han krever at Forsvaret forklarer hvorfor prosessen tar lengre tid for personer med flerkulturell bakgrunn, og om det finnes reelle sikkerhetsmessige behov for slik behandling.
Dersom ungdommer med norsk bakgrunn får raskere behandling, kan det være et signal om systematisk diskriminering mot de med utenlandsk bakgrunn. Graver understreker at de som føler seg urettferdig behandlet har rett til å klage på prosessen, noe som kunne føre til en gjennomgang av den individuelle behandlingen av hver sak.
I 2014 stoppet Sørdeide, som da var forsvarsminister, lignende praksiser der ungdommer ble avvist på grunn av tilknytning til utlandet. "Det er nødvendig å rydde opp i dette systemet før vi mister verdifulle talenter fra Forsvaret," advarer hun.
Mot ett bærekraftig Forsvar må det være krav til hurtigere og mer rettferdig behandling av sikkerhetsklareringer. Det er en framtidig utfordring at vi skal kunne rekruttere fra hele befolkningen, også de med flerkulturell bakgrunn.
Uten unbrokkede forstår vi at forsvaret må tette gapene og gjøre de nødvendige tiltakene for å sikre at alle ungdommer som ønsker å tjene landet, får mulighet til å gjøre det på lik linje.