I lys av økende spenninger og den nåværende asylsituasjonen, vurderer den norske regjeringen bruken av grensegjerde langs den 1340 kilometer lange grensen mot Russland. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har sett på et 200 kilometer langt gjerde som Finland har satt opp, som inkluderer moderne sensorer og teknologi for å overvåke grensene.

Mehl uttaler til NRK at et slikt gjerde kan bli aktuelt, og hun jobber med ulike tiltak for å styrke grensekontrollen, inkludert økt bemanning og tiltak ved Storskog grensestasjon.

Historisk sett har også Norge hatt et 200 meter langt grensegjerde ved Storskog, etablert etter asylkrisen i 2015, da mange mennesker krysset grensen fra Russland. Dette viser behovet for å håndtere grensekontroll i lys av endringer i migrasjon og sikkerhet.

Politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, støtter initiativet for å forsterke kontrollen, og mener doble barrierer kan være nyttige ved spesifikke steder langs grensen. Hætta påpeker at et gjerde kan være avskrekkende for de som ønsker å krysse grensen ulovlig.

I det siste året har Finland sett en økning i antall asylsøkere fra Russland, noe som har ført til strengere tiltak, inkludert lovgivning som gir grensevakter rett til å sende asylsøkere tilbake. Det er et klart tegn på at grensene i nord krever større oppmerksomhet og ressurser, spesielt etter at Finland stengte grensen på grunn av en bølge av asylsøknader.

I Norge er det relativt få rapporterte tilfeller av ulovlig grensepassering, men det har vært enkelte hendelser, som den kjente overgangen til Wagner-avhopperen Andrej Medvedev tidligere i år. Ifølge eksperter er den norske grensen forskjellig fra den finske, da området på den russiske siden er sterkt militarisert, hvilket kan påvirke migrasjonsstrømmene.

Det gjenstår å se om Norge vil ta steget mot å etablere fysiske barrierer på grensen, men tiltakene som vurderes illustrerer et klart fokus på nasjonal sikkerhet i en tid med økende internasjonal usikkerhet og politiske endringer.