Verden

Kan USA falle i Midtøsten-fellen? – Kinas strategiske gevinst!

2024-10-05

Hele verden følger nå med, nervøst ventende på hvordan Israel vil reagere på Irans massive missilangrep som fant sted tidligere denne uken. Faren for storkrig i regionen er reell og særdeles bekymringsfull. Situasjonen nådde et nytt nivå av intensitet da Hamas angrep Israel den 7. oktober i fjor, noe som førte til omfattende israelske angrep mot Gaza, Hizbollah og iranske mål.

Midtøsten-konfliktene involverer flere aktører, men hva er Kina's strategi i denne ukontrollerte konflikten?

Øystein Tunsjø, leder for Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier, forklarer at det er vanskelig å vurdere hvem som vil tjene på en eskalering mellom Kina og USA, men at det helt klart vil ha konsekvenser for Kina. Oljeprisene har allerede begynt å stige, noe som er en direkte trussel for Kinas økonomi, siden de er verdens største oljeimportør. Storkrig i Midtøsten kan føre til alvorlige forsyningsproblemer for Kina, spesielt hvis Iran skulle bli fullt involvert i en militær konflikt.

Tunsjø minner om tidligere analyser som viser at Kina har navigert komplekse diplomatiske relasjoner med Iran, Saudi-Arabia og Israel, til tross for at disse landene har historiske spenninger. Stabilitet i Midtøsten er kritisk for Kina, som importerer nesten halvparten av sin olje fra denne regionen.

Kinas militære oppbygning er et sentralt aspekt ved deres strategi. De har verdens største militære styrke, og har som mål å presse USA ut av Øst-Asia, med fokus på å sikre sine kystområder som Taiwan. Kina har nå verdens største marineflåte, med over 100 flere krigsskip enn USA.

Tunsjø understreker at dersom Kina lykkes i å svekke USAs militære tilstedeværelse i regionen, vil vi kunne se et Kina med mye større global militær innflytelse innen 10-20 år.

For USA kan det imidlertid være problematisk å håndtere flere konflikter samtidig, spesielt med en krig pågår i Europa og mulige nye utviklinger i Midtøsten. Dette kan føre til svekket militær kapasitet og utfordringer for USAs strategiske prioriteringer.

Tunsjø advarer: "Dersom konflikten i Midtøsten eskalerer, kan det redusere USAs militære evner betydelig. De har allerede slitt med ressursene sine etter 20 år med krigføring i Afghanistan, Iraq, Libya og Syria. De har åpenbart ikke en ubegrenset lagerkapasitet."

Kina kan også dra nytte av situasjonen diplomatiske ved å posisjonere seg som en stabilitetskraft i Midtøsten. Tunsjø påpeker at China kan bli tvunget til å støtte Iran i en konflikt, lik den situasjonen de fant seg i med Russland og Ukraina, der de har valgt å stå på Russlands side, om enn med forsiktighet.

Alt i alt kan Kinas strategiske grep i Midtøsten vise seg å være en betydelig fordel i en tid hvor USA er mer opptatt med interne og eksterne konflikter. Dette kan endre maktbalansen i regionen på en måte som vi ikke har sett tidligere.