En turbulent start for den nyvalgte sametingspresidenten Pirita Näkkäläjärvi i Finland har avdekket dype konflikter i det samiske demokratiet. Valgte i januar har hun vært mer opptatt av å håndtere stridigheter enn å forfølge de hjertesakene hun brenner for, spesielt bevaringen av samiske språk og kultur.

I en prosess der det finske Sametinget har ekskludert 65 personer fra valgmanntallet, har et betydelig spørsmål blitt reist: Hvem har rett til å delta i styringen av Sápmi? Prosessen ble ytterligere komplisert etter at Høyesterett i Finland opphevet valget og krevde at disse ekskluderte skulle få mulighet til å delta i et nytt valg.

Det finske Sametinget har de siste ti årene fått pålegg fra Høyesterett til å inkludere 161 personer, til tross for protester fra sametinget ansatte. I Finland, hvor det bare finnes rundt 10.000 samer, antas det at omtrent 6.000 av dem er voksne med stemmerett. Dette betyr at 161 stemmer kan gjøre en betydelig forskjell.

Ifølge määkkäjärvi er de strenge kravene for å bli akseptert i valgmanntallet i Finland med på å utelukke potensielle deltakere. Kriteriene er at minst en av besteforeldrene må ha snakket samisk, noe som for mange er en hard provokasjon hvis man ikke har dokumentasjon på dette.

I tillegg har Finland et omstridt kriterium kjent som 'lappeskatt', noe som gir personer med bevis på at forfedrene har betalt denne skatten mulighet til å kreve deltakelse. Dette har skapt bekymringer om at ikke-samer kan påvirke det samiske demokratiet, noe som ifølge Näkkäläjärvi har skapt rasisme innenfor prosessen.

FN har grepet inn og hevder at denne praksisen kan være i strid med grunnleggende menneskerettigheter og samenes rett til selvstyre. Näkkäläjärvi påpeker at det har vært en endring i virkelighetsoppfatningene om samisk identitet og rettigheter de siste 30 årene, nevnt i forbindelse med nordisk debatt om identitet og eiendomsretskrav.

For mange har det blitt en stigende trend med individer som melder seg inn i sametingene for å oppnå potensielle økonomiske fordeler, med kritikk om at det kan skape liknende situasjoner som i Canada, hvor folk urettmessig har krevd å være en del av urfolk for å få fordeler.

Dessuten har det versert skandaler om personer som har misrepresentert sin identitet for å oppnå politisk makt. Tidligere har NRK avslørt hvordan enkelte har forsøkt å navigere seg inn i det samiske demokratiet uten ærlig formidling av deres samiske bakgrunn.

I det samiske samfunnet har dette resultert i intense debatter om hva det vil si å være 'same'. Mackhé, en svensk som klarte å lure seg inn i det norske Sametinget, kommenterer de etiske problemstillingene rundt dette, og forklarer at de som jaget etter 'fortrinn' enkelt kan ende opp med å true selve kjernen av det samiske fellesskapet.

Det har også vært en økning i deltakelse i valgmanntallet hos folk i ikke-kjerne samiske områder. Dette har ledet til frykt for at Sametinget kan bli mer en plattform for personlige interesser enn for de reelle behovene til samiske samfunn.

Sametinget i Norge har nå besluttet å undersøke om noen av medlemmene skal ekskluderes fra valgmanntallet etter NRKs avsløringer om misrepresentasjon. Dette har skapt ytterligere bekymring om tilliten til prosessen. Hvordan vil de fremover håndtere dokumentasjonen og kontrolltiltakene?

Samlet, avskjæres det nå muligheten for sett og skilt i debatten om samisk demokrati og identitet. Med møter som planlegges blant politiske representanter fra de nordiske landene, står spørsmålene igjen igjen om ikke det øker skillelinjene i det samiske fellesskapet. Kan man i det hele tatt finne en balanse mellom tradisjoner og nye identiteter? Dette er et spørsmål som de kommende møter neppe vil unngå.