Etter den kalde krigens slutt har det tyske forsvaret, lik mange andre NATO-land, kraftig nedprioritert militær styrke. Med 85 millioner innbyggere er Tyskland nå i en situasjon der eksperter advarer om at de ikke er forberedt på en ny krig i Europa. Dette kommer frem i en ny rapport fra Kiel Institute for the World Economy.

Expertene hevder nå at Tyskland hastig må bygge opp et troverdig forsvar for å motstå eventuelle fremtidige russiske angrep. Rapporten konkluderer med at det vil ta inntil et århundre før Tyskland er tilbake på nivået fra for 20 år siden. I løpet av denne tiden har det tyske forsvaret gjennomgått betydelige nedskjæringer, og investeringene i nytt utstyr og vedlikehold av eksisterende materiell har blitt kraftig redusert.

Det er to hovedårsaker til den akutte krisen i den tyske militærmakten, ifølge Kiel Institute: kraftige kutt i bevilgningene til forsvaret og lange leveringstider fra forsvarsindustrien. I en tid der russiske militære øvelser nærmer seg Tysklands grenser, er dette en farlig kombinasjon for en av Europas viktigste NATO-nasjoner.

Ifølge Robin Allers, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), er Tyskland i gang med store tiltak for å styrke forsvaret. Imidlertid møter de store utfordringer som stramme budsjetter og en svak økonomi. Det er også bred skepsis blant den tyske befolkningen når det kommer til å bruke store summer på forsvaret, samtidig som støtten til å finansiere krigen i Ukraina er på retur.

Mens Tyskland sliter med å opprettholde sin militære kapasitet, fortsetter Russland å produsere våpen og ammunisjon i et rasende tempo. Forskere hevder at Russland nå kan produsere like mye våpen på seks måneder som hele Tysklands arsenal. Tyskland vil med dagens tempo bruke over 15 år på å gjenvinne kampflykapasitet fra 2004, 40 år for stridsvogner, og opp mot 100 år for artilleri.

Overraskende nok, hvis Tyskland skulle bruke like mye ammunisjon som Russland og Nord-Korea sammen, vil deres ammunisjonsproduksjon bli oppbrukt innen 70 dager. Tyskland har allerede vært en stor bidragsyter av våpen til Ukraina, noe som ytterligere svekker deres egen lagerbeholdning. Dette tapper Tysklands forsvarsressurser fra å bli effektivt bygget opp igjen.

Guntram Wolff, stipendiat ved Kiel Institute, advarer om at Russland utgjør en økende sikkerhetstrussel mot NATO, og ber om at Tyskland øker forsvarsutgiftene til minst to prosent av BNP. Forskerne fra Kiel Institute understreker at økt militær opprustning er avgjørende for sikkerheten i Europa, og en svikt i avskrekking kan bety større sannsynlighet for konflikt.

Professor Tormod Heier påpeker at vestlige demokratier er tilbakeholdne med å bruke penger på forsvar med mindre situasjonen er kritisk, og at det vil ta tid å justere forsvarsindustrien fra småkonflikter til konvensjonell krigføring mot stor makt. Den politiske debatten om forsvarsutgifter i en tid med økende populisme og sosiale kostnader fører også til nøling i beslutningsprosesser, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for Europas sikkerhet.