STORTINGET (Nettavisen): Den pågående krigen i Ukraina og den økende risikoen for konflikter i Midtøsten fører til at flere mennesker er på flukt. Samtidig har den norske regjeringen gradvis redusert antallet flyktninger som tas imot hvert år siden de tiltrådte.

Nettavisen rapporterer nå at regjeringen planlegger ytterligere kutt i statsbudsjettet for neste år. Ifølge kilder nært knyttet til prosessen, vil regjeringens forslag om en betydelig nedgang i antall kvoteflyktninger bli den største innstrammingen i norsk innvandringspolitikk på over ti år.

Justisminister Emilie Mehl (Sp) uttaler: – Det er viktig å ta grep, og vi må vurdere ukrainske flyktninger i sammenheng med flykningene som kommer fra andre deler av verden. Etter invasjonen har Norge tatt imot rundt 85.000 ukrainske flyktninger, noe som har resultert i stort press på kommunene som skal ta imot dem.

Mehl sier videre at regjeringen kontinuerlig vurderer ankomstnivåene av flyktninger i forhold til kvotene. – Det står klart i Hurdalsplattformen at vi skal se ankomstnivået i sammenheng med kvotene, og vi har håndtert den største flyktningkrisen i nyere tid med Ukraina.

Hun bekrefter at mandag vil regjeringen legge frem en ny kvote for overføringsflyktninger for 2025. Dette signaliserer en framtidig innstramming, ettersom kvoten allerede er blitt redusert fra 3000 til 1000.

Kostnadene forbundet med å ta imot flyktninger er også et tema. Det anslås at å ta imot 3000 kvoteflyktninger vil koste omtrent 615 millioner kroner det året de ankommer, med totale kostnader på 10,2 milliarder kroner over fem år. I kontrast vil 1000 kvoteflyktninger koste om lag 205 millioner kroner det året de ankommer, og cirka 3,4 milliarder kroner over en femårsperiode.

Samarbeidet med SV kan bli utfordrende, da partiet har uttrykt at innstramminger i kvotene kan være uakseptable. På SVs nettsider står det: "Mottak av flyktningene skal ikke føre til reduksjon i antall kvoteflyktninger vi tar imot fra andre deler av verden." Dette kan skape interessekonflikter i den sittende regjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som trenger å sikre støtte fra SV for å få innstrammingene igjennom.

Rundt om i Europa ser vi også en lignende utvikling, hvor flere land begrenser antallet flyktninger de tar imot på grunn av innenrikspolitiske press og sikkerhetsproblematikk. Spørsmålet om innvandring og tilgang på asyl er mer relevant enn noensinne, og det vil være spennende å se hvordan denne utviklingen vil påvirke Norge i fremtiden.